Mysteriet dukkestua

Å arbeide med historie, kan sammenlignes med å navigere ulendt terreng med dårlig kart og defekt kompass. Man vet nemlig aldri helt hva man har å forvente, hvor man ender opp til slutt, og veien dit er ofte full av villspor. Arkivet hvor bilder, brev og dokumenter aldri helt er organisert slik akkurat du kunne ønske deg og ikke nødvendigvis svarer på de spørsmål akkurat du har satt deg, setter dette tydelig i praksis.

Under arbeidet med jubileumsprosjektet for Halden Skiklubb, opplevde jeg nettopp dette og så hvordan bevisene fra arkivet ikke alltid førte meg dit jeg forventet. Jeg hadde nok sett for meg en fattbar distanse hvor målstreken kunne skimtes i horisonten og løypa dit var preparert, men både arkivet og historieskrivingens natur viste seg heller som en orienterings-prosess hvor det var nettopp villsporet som førte noe nytt og spennende frem i lyset. 

Det var altså under arbeidet for Halden Skiklubb hvor klubbens 125 år lange sosiale historie og morsomme anekdoter skulle arkiveres, at det hele begynte. Jeg fikk nyss om en spennende historie og sporet denne til orienteringsløper Arne Vilberg fra Oslo. Hans mor, Grete Vilberg, hadde nemlig en stor dukkestue i laftet dragestil som etter sigende hadde havnet hos framilen fra Stumberg på Idd som basargevinst rundt århundreskiftet. Etter flere orienterings-relaterte besøk på Høiåshytta, hadde Vilberg stusset på om dukkestua som viste  såpass klare arkitektoniske likheter med hytta, kunne ha en sammenheng med skiklubben?

Dette vekket min nysgjerrighet. Høiåshytta ble åpnet 4. januar 1903 og var tegnet av arkitekt Wilhelm Christian Suhrke (1863-1950). Da hadde Haldens Skiklub, som foreningen den gang het, alt vært stiftet i et drøyt tiår og medlemstallet hadde vokst seg så stort at den første Høiåshytta fra 1892 var blitt for liten. Kunne dukkestua være en modell av hytta fra 1903? Fantes det noen tydelig arkitektoniske likheter mellom dukkestua og hytta? Kunne den nevnte basaren være i skiklubbens regi med hensikt å samle inn penger til hytteprosjektet? 

Grete Vilberg kunne fortelle mer. Hennes far, Harald Stumberg (1893-1986), sønn av Hans Stumberg (1865 - 1944) og Hanna f.Torgalsbøen (1868 - 1895) var født på Stumberg gård på Idd i 1893. Hun var blitt fortalt at da Harald var tre år gammel, fikk han dra på basar med tjenestepiken på gården. Han fikk penger til lodd, og den heldige gutten vant hovedpremien som var en stor, flott dukkestue. Den var utstyrt med møbler, og på terrassen sto sjokolademenn. De og sukkertøyblomstene som sto i vinduet, hadde Grete aldri sett noe til. De forsvant nok raskt med en treåring i huset.  

Harald og Asora som treåringHarald og Asora, 1896. Foto: Privat

Da Harald giftet seg med Klara f. Weel, flyttet de med dukkestua til Torp. Videre gikk ferden til Oslo, til Furuveien, Bærum, hvor Harald bodde fra 1932 og frem til sin død. Her vokste Grete opp, og hun husker at den flotte dukkestua ofte skapte oppmerksomhet. En jul, det må ha vært før krigen, ble den leid ut til en skotøyforretning i Oslo som juledekorasjon. Dekket av bomull lignet utstillingsvinduet et snødekket landskap, og stua bidro til julestemningen i hovedstadens gater. Grete selv fikk to sønner som ikke var like interessert i dukkestua, og i 2013 var det familiens ønske at den skulle returneres til Idd. En god løsning var derfor å gi dukkestua til Idd og Enningdalen historielag hvor den står i dag. Men er denne stua en modell av Høiåshytta? 

Figur 2 HøiåsHøiås. Halden skiklubbs arkiv, Høiås.

Det finnes stilmessige likheter mellom Høiåshytta og dukkestua som begge befinner seg i sen 1800-talls norsk trearkitektur. Laft, utskjæringer i takgavlen, bruken av treverk og en overhengende veranda i front er typisk for denne stilen. Likevel finnes det tydelig forskjeller. Dukkestua har en rektangulær grunnplan hvor terrassen løper langs hele husets lengde. Høiåshytta har derimot en mye mer kompleks grunnplan hvor terrassen løper kun ved deler av bygget og peisestua og en andre etasje springer ut på linje med terrassen. Romfordelingen tyder på at arkitekten har tenkt nøye gjennom behov byggverket må kunne dekke. Dukkestuas to enkle rom og tak som kan løftes av, viser ikke den kompleksiteten, og man kan anta at den nok ble laget for et annet formål. Stua viser godt håndverk og det er vel usannsynlig at en arkitekt ville nedlagt så mye tid på en modell som viser såpass forskjellige arkitektoniske løsninger?

På tross av dette kan det selvfølgelig fortsatt finnes en forbindelse med Halden Skiklubb. Hytta ble oppført ti år etter Harald vant dukkestua på basar, og vi vet det tar lang tid å planlegge, tegne og bygge et slikt bygg. Kan det hende at stua ble laget i forbindelse med et ønske og en drøm om en ny hytte? Kan en god håndverker ha laget en hytte utifra sin egen fantasi og senere loddet den ut på basar for å skape oppmerksomhet rundt byens skiklubb og ønske om samlingspunkt på Høiåsen?

Et relevant spørsmål er derfor om skiklubben organiserte en basar i 1896 og om en dukkestue var blant gevinstene? For å svare på dette, går jeg til Halden biblioteks arkiv hvor jeg finner komplette årganger av Smaalenes Amtstidende. En basar, spesielt med en slik flott hovedpremie, må ha vært en stor hendelse. Kan dette ha blitt nevnt i lokalpressen? 

I kjelleren på biblioteket får jeg se igjennom årgangen 1896 som befinner seg på mikrofilm. Jeg begynner i januar og er godt ute i februar før jeg venner meg til en uvante skrifttypen og avisens struktur som er formet for over 100 år siden. Første del er viet til internasjonale nyheter etterfulgt av det mer lokale. Videre følger den delen jeg er mest interessert i, nemlig annonser. Denne seksjonen viser et overraskende yrende basarmiljø i Fredrikshald rundt år 1900, ofte annonseres det flere basarer i samme avis. Vil det være mulig å finne noe spesifikt om dukkestua, en nål i en høystakk? 

 

Akkurat da jeg er på vei til å miste håpet og trøtne, får jeg bingo! 19.mars 1896 kan jeg lese: Stort Udsalg med Udlodning, hvor hovedpremien ser ut til å være nettopp en Sæterhytte. Og to dager senere, nevnes basaren igjen. Blandt de mange smukke Gjenstande som inkluderer et barometer, en gyngestol og 6 sølvskjeer, finner vi ett stykk Sæterhytte. Noe lignende nevnes ikke i resten av årgangen. Det må være dukkestua! Men skuffelsen kommer brått når jeg oppdager at Halden Skiklubb ikke er nevnt. Basaren er i stedet organisert av Halden Totalavholdsforening. 

2 Smaalenenes Amtstidende 1896 03 19 s03Smaalenenes Amtstidende 19.mars 1896.

Smaalenenes Amtstidende 1896 03 19 s03Smaalenenes Amtstidende, 21.mars 1896. Halden biblioteks arkiv.

 

Skiklubbens litteratur gjør det også klart at det er usannsynlig at de har hatt noe med dukkestua å gjøre. Det var først i 1898 at ønsket om en ny hytte ble drøftet på årsmøtet og selv om arbeidet ble satt i gang i 1900, var det ikke før i 1902 at den endelige beslutningen ble enstemmig vedtatt. Riktignok finnes det stilmessige likheter mellom hytta og dukkestua, som Vilbergs oppmerksomme øyne la merke til, men bevisene fra arkivet tyder dessverre på at det ikke finnes en klar link mellom de to. Dukkestua og Høiåshytta er heller begge produkter av tidens interesse i laft, tømmer og flotte utskjæringer. En nærmere relasjon en dette tør jeg ikke påstå.

Til syvende og sist kan man spørre seg om denne linken egentlig er så viktig? Nei, Høiåshytta og dukkestua er nok ikke relatert. Likevel har mitt forsøk på å orientere meg i terrenget ført til at mye nytt og spennende om vår historie likevel ha kommet frem i lyset og blitt diskutert. For det er på grunn av nysgjerrigheten på fortiden, ikke trangen til å bevise det ene eller det andre, at dukkestua nå befinner hos historielaget og blir tatt vare på for fremtidige generasjoner. 

 

 

Kilder: 

Brekke, Nils Georg m.fl. Norsk Arkitekturhistorie: frå steinalder og bronsealder til det 21. århundre. Oslo: Samlaget, 2003.

Prang, Roger. 100år for idrett og friluftsliv: Halden Skiklubb 1891-1991. Halden: Halden Skiklubb, 1991. 

 

Smaalenes Amtstidende, 19.03.1896.

Smaalenes Amtstidende, 21.03.1896.

En stor takk til Grete Vilberg, Arne Vilberg og Kari Stumberg Omholt som alle har bidratt med sentral informasjon, takkf til samarbeid med Idd og Enningdalen historielag og takk for hyggelig veiledning og hjelp fra Halden Bibliotek.

Følg med neste uke: Teknologi i Halden Skiklubb

Skrevet av Anna Ulrikke Andersen, 2014. 

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 interoptik

 


Info om jubileumskalenderen

  • Halden skiklubbs jubileumskalender

    Her kommer ukentlige publiseringer om Halden skiklubbs historie, 1891 - 2016. Vi teller ned til 125års jubileum gjennom hele 2015! Følg med alt på julaften: En reise i skiklubbens historie Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler...

  • En reise i Halden skiklubbs historie

    Hva tenker du på når du leser Halden skiklubb? Tenker du på Høiås? Marka? Lysløypa? Eller får du kanskje assosiasjoner til toppidrett, verdensmestere og stafettseire? Gode venner, sosialt fellesskap og dugnad? Har du selv vært aktiv i klubben?...