Femdagars

Femdagars og bomming. Gampe og Gå, nummer 2, 1991.

Femdagars / 5dagars / O-ringen

“Det var ikke alltid våre løpere – store eller små – oppnådde premiering fra arrangøren på 5-dagars. Her visste Gunnar Nordvik råd! Han hadde med små premier ved langbordet etter at resultatlistene var kommet. Veldig positivt og populært!”

“Et år regna det noe forferdelig. Arnt vant og da skulle det feire med grilla entrecote og vin! Men campingen var så gjørmete at Ragnar satte fast vinflaska i gjørma.”

(Hørt på Høiås)

bildefemdagars9383 Femdagars. Foto: Halden Arbeiderblad.

Femdagars for en hjemmesitter

1. etappe lørdag

Våkner. Har drømt om orientering i hele natt. Ser meg rundt. Forstår ingenting. Endelig går virkeligheten opp for meg. Skal ikke løpe 5-dagars i år, skal på jobben. Kroppen er i Halden, tankene i O-ringens hovedleir.

Det er med uvilje starten på 8 1/2 times arbeidsdag går. Uvissheten om hva som skjer, hvordan er stemningen, kommer alle av gårde i rett tid? Alt svirrer rundt i hodet, og hundre ting til. Aftonbladet ankom, men for en skuffelse! Kun et lite stykke om at nå hadde O-ringens 5-dagars startet. Var det noen nyhet? Akkurat som om ikke hele verden visste dette?

2. etappe

Tok med et kart fra O-ringen på jobben i dag. Måtte ha en eller annen motvekt for den evinnelige ventingen. Arbeidet gikk heller ikke i dag særlig lett. Alle muligheter til å studere den medbrakte løypa ble benyttet.

Et håp jeg klamret meg til i hele dag, var HA. Kommer det resultater i dag? Har referenten kommet fram i telefonen? Det ble satt ny “pers” på hjemveien i dag. HA blir åpnet. Sporten først, naturligvis. O milde makter! Den store skriften! Fire første og en drøss med andre fine plasseringer. Det var nyhet, det.

3. etappe

Tok med noen gamle løyper på jobben i dag, pluss kompasset. Syntes liksom ikke jeg fikk det rette utbyttet i går. Med kompasset i hånden er det mye lettere å få fantasien i sving. Arbeidskameratene spurte i dag om det var sykdom på vei, mørke ringer rundt øynene og hule kinner tyder på nattevåk. Men medfølelsen gikk over til likegyldighet da grunnen til problemene kom for dagen. At noen kunne “gampe og gå” rundt i skauen i denne varmen, gikk langt over deres forstand.

Farten opp bakkene var også i dag max. Stupte nesten opp i postkassen. Avisa var ikke kommet. Den forbaskete avisgutten sparka vel fotball ett eller annet sted. En jogg langs veiene er bare av det bedre, så hvorfor ikke? Fant ham etter 20 minutter, og han lovet å være rask resten av uken. Kjekk gutt. Herlig at det for en o-narkoman finnes medisin som referenter og HA.

4. etappe

Så feil å på klokka i “ørska” til morran, og kom en time for tidlig på jobben. At det går an å få så mye ut av en time som skulle vært benyttet til søvn. Men det går ikke så bra å konsentrere seg i “tankeløpene” i dag. Tankene er meget der borte hvor det egentlig foregår. I dag er det nest siste løpsdag. Greier klubbkameratene å beholde sine fine plasseringer, eller forbedre dem?

Hadde en virkelig hyggelig opplevelse på jobben i dag. Flere arbeidskamerater kom bort og pratet o-sport. De store overskriftene hadde satt spor etter seg. Interessen er stigende. Avisgutten hadde holdt hva han lovet. Avisa var på plass. Resultatene - fantastisk. Morgendagen blir vond å bære.

5. etappe

Var inne på tanken om å skofte jobben i dag. Det kunne jo hende at et eller annet overnaturlig ville skje. Hvis en konsentrerte seg godt nok, kanskje en kunne oppleve noe av den fantastiske jaktstarten det tegner seg til å bli. Men fornuften seiret. Arbeidskortet ble også i dag stemplet. Da klokka nærmet seg tiden for første start, ble det vanskeligere og vanskeligere å konsentrere seg om jobben.

Holdt ikke ut ventingen etter nyhetene i dag. Reiste ned i redaksjonen, fikk avisa helt “fersk”. Joda - dere skuffet ikke. En helt utrolig dag må dere ha hatt. Men hva med sluttresultatene? Skal vi vente i ennu fire-og-tyve timer på dem? I svensk TV blir det opplyst at finnen Matti Mäkinen vant eliteklassen. Men hva hjelper det oss? Det er så uendelig mange andre plasseringer som interessene er knyttet til.

Ettermiddagen og uvissheten er uutholdelig. Gjøremålene blir halvgjorte. Rastløsheten tar overhånd. En lang joggetur rundt “Åsen” hjelper på roen. Men resultatene er like fjerne.

(Gampe og Gå, nummer 5, 1975)