Kartets tegn

Ettersom det er veldig viktig å forstå at kartet og virkeligheten faktisk henger sammen, bør eleven vite hva som finnes på kartet og hva som ikke finnes på kartet. Da behøver en å forklare hvilke ulike ting som er tegnet. Eleven klarer seg med å kunne de vanligste karttegnene for å kunne prøve seg på orientering. Kartene som brukes på konkurranser bruker internasjonale symboler, så for eksempel en stein ser lik ut på et kart både i Norge og Australia.

Kartet er alltid et forminsket bilde av virkeligheten tegnet fra fugleperspektiv. Det som finnes på kartet kan variere smått avhengig av hvilken type kart det er. På et kart over skolegården kan for eksempel benker og basketballstativ finnes, selv om de ikke tegnes på et orienteringskart over et skogsområde.

Kartets farger:

Det hvite på kartet beskriver «vanlig» skog med relativt god fremkommelighet, ikke verken spesielt tett eller åpent.

Grønt på kartet betyr at skogen er så tett att det tar lengre tid å ta seg frem. Med grønt markeres også trær, busker, hekker og planter. Olivengrønn farge betyr privat tomt og det er alltid forbudt å løpe der.


Gult står for åpen mark der det vokser få eller ingen trær. Gult kan vara f.eks.. plener, hogst og åpne bergknauser.


Med brun farge markerer en høydekurvene, som viser høydeforskjellene i terrenget. Jo flere brune linjer, desto brattere og høyere bakke. Også f.eks, groper samt åpne asfalt- eller grusflater er brune på kartet.


Blå farge representerer ulike former for vann eller lignende som er bløtt, som sjøer, myrer, elver eller bekker.


Svart farge brukes for å beskrive virkelig mange ulike ting på orienteringskartet. Det er fysisk harde detaljer i naturen, som stup/skrent og steiner, men oftest er det noe som mennesker har bygget eller gjort i stand. Dette kan vara f.eks. hus, stier, gjerder, murer mm.


Øvrige tegn og begrep

Fiolett brukes for å markere løypen og postene. Startpunktet er alltid tegnet som en trekant. De ulike postene en skal besøke er markert som sirker og målet er to sirkler inne i hverandre.



Skalaen forteller om hvor mye kartet har blitt forminsket sammenlignet med virkeligheten. En vanlig skala i orienteringskonkurranser  er 1:10 000 og da er 1cm på kartet 10 000cm, eller 100 meter i virkeligheten. På kart over skolegårder kan skalaen være betydelig mindre, for eksempe 1:1000, der 1cm på kartet er 10 meter i virkeligheten.

Postbeskrivelse bruker for å tydeliggjøre eksakt hvor posten finnes. Dette trenger ikke en nybegynner å legge så mye vekt på å lære seg. Det som er lurt å legge merke til er at hver post har sin egen kode, som kommer frem på postbeskrivelsen. På denne måten kan en være sikker på å ha stemplet på rett post. På eksempelet nedenfor er f.eks. koden på førsteposten 101. Tilsvarende er koden 178 på 7.post. Postbeskrivelsen nedenfor er en høyt detaljert postbeskrivelse som ikke er fullt så relevant i en skolegård.