I år gikk JEC (Junior European Cup) litt syd i Frankrike, i området rundt Ardèche. Her skulle det løpes sprint, langdistanse og stafett. Sprinten foregikk i en mindre by ikke langt unna der vi bodde. Denne dagen var det veldig varmt, altså veldig annerledes temperaturen som hadde vært i Halden de seneste dagene. Vi måtte vente i karantene i varmen før start, heldigvis var det nok av skygge slik at man unngikk å gå på en smell allerede før start. Sprinten viste seg å være noe mer krevende flere hadde forestilt seg, slik at mange tapte tid på bommer og veivalg i en ganske så krevende sprintløype. Dette i tillegg til varmen gjorde det til en veldig tung dag.

Dagen etter var det duket for langdistanse lenger oppe i fjellene, på rundt 1300m høyde. Temperaturen var mye lavere og en del mer behagelig, i hvert fall for oss nordmenn. Her kunne løypa by på bakker som føltes som at de aldri skulle ta slutt, og krevende veivalgsorientering. I tillegg var det noen krevende kompasstrekk hvor man ikke hadde mange detaljer å lese på. Her gjaldt det å holde ut og kjempe på hele veien. Arena var ved et alpinanlegg, slik et av de siste strekkene gikk rett utfor en slalomløype. En veldig morsom og tung dag oppe i fjellene. Her ble det en 10. plass på undertegnede.

Siste dagen under JEC var det duket for stafett. Terrenget her var veldig spesielt, men det var også det vi hadde forberedt oss mest på dagene før løpene. Her møtte man et veldig spesielt landskap, med ravineformasjoner, tørr vegetasjon, mye torner og pigg-busker, samt krevende orientering. Her var det bare å gjøre det beste ut av situasjonen. Her løp Norge veldig bra og tok en dobbeltseier med 2. laget som vant, og 1. laget på 2. plass. Her løp jeg 2. etappe på 2. laget, og fikk med det en veldig morsom seier med Marius Aurebekk på 1. etappe og Jørgen Baklid på siste etappe.

Dagene etter løpene hadde Norge en liten treningssamling nærmere Lyon, hvor det var både bading, trening og mye sosialt. Terrenget var kanskje ikke så spesielt her, men det ble flere gode treninger i bagasjen før vi reiste hjemover.Norske gullaget