Er langdistansen en død distanse eller er den ikke? Vi kårer i dag den beste sprinteren som setter krav til hurtighet og svært raske beslutninger på veivalg i bynære strøk. Mellomdistanseløperen er den ultimate o-teknikker med høy fart og ofte i vanskelig o-terreng. Langdistansekongen er stayeren som maler på ensomt og med evne til å ta ut det siste. Stafettmesteren er teambuilderen og den som har den råeste avslutteren. 4 øvelser, alle med sine egne særpreg. Langdistansen er gjennom noen år vært gjenstand for diskusjon og man rasler med sablene. "Lag en fellesstart". Med begrunnelsen for å tekkes media. Ingen "gidder" å følge med og vi får ikke oppmerksomhet. Tilsynelatende en grei konklusjon, men er det så enkelt?
Hva blir følgende av å la langdistansen bli som Blodslitet? Jo ganske enkelt, løpe-stayeren som har de beste spurtegenskapene vinner sannsynligvis og/eller tar alle medaljene. Som i langrenn. Du kan ligge i feltet og la andre stå for grovorienteringen, og har man en god langspurt, så er biffen grei. Nå kan det jo også være slik at en løper kan gå ifra og ligge foran alene. Men den sannsynligheten er svært liten. Man tror at med å lage en fellestart løser dette o-sportens mediaproblemer ene og alene. Nei og atter nei. Og det kan jo ikke være slik at man lager nye øvelser som rettferdiggjør at flere er med å kjempe om seieren, selv om de ikke er gode nok. Med fellestart i NM kunne nok en del løpere ha hengt med Olav og i et godt øyeblikk ha slått ham i spurten også. Og det hadde da blitt slik at den beste o-løperen IKKE vant. Og jeg er lei av å høre at alltid så vinner den beste uansett. Med fellestart blir det dessverre ikke slik at det nødvendigvis er den beste o-tekniske, men den beste løpsmessige. Da kan du være med i terrengløp i stedet. Vi kan ikke prostituere oss for kanskje tro at vi får noen tv-tittere ekstra.
Heng og klyngeløping har vi i stafettene. Den beste langspurteren får vi på sprinten, den beste o-teknikeren får vi på mellomdistansen. Så får vi kåre stayeren og tøffingen på langdistansen. Vi kan ikke legge opp til at spurteren har best odds for å vinne både sprint, stafett og langdistanse heng. Vi tar bort noen viktige dimensjoner i o-sporten med å fjerne den klassiske langdistansen. Distansen som alle vil vinne, men som få er tøffe nok til å klare. Da Petter Thoresen vant i 89 og knuste hjemmefavoritten Kent Olsson, var det på rå kraft, riktige veivalg og ungdommelig pågangsmot. Liksom Daniel Hubmann, verdens beste o-løper i 2009, vant klart i Ungarn i høst. La oss heller utvikle langdistansen med følgende momenter som standard:
1. GPS tracking
2. Alle poster er online med en enhet som registrerer stempling slik at publikum til enhver tid har resultatene.
3. Et bedre resultat system a la langrenn på skjermen.
4. Utstyr løperne med kamera og lydopptaker.
5. Interaktiv TV hvor vi selv velger hvem vi vil se/følge. m.m.
Utvikle stafetten som TV-idrett med GPS-sending på alle etapper og alle løpere. Løperne og ledere kan avsperres fra storskjerm og publikum kan få følge alle etapper. Da trenger man ikke trøttsomme varvninger om samlingsplassen for å rote bort verdifulle o-tekniske momenter. Og jeg ser fram mot et helikopter som ligger å sveiper over teten i stafetten med livebilder. Direkte på TV-skjermen - storskjermen. Det går på Vasaloppet.
Sprinten er utrolig bra på GPS-trackingen og med bedre tidtakersystemer, kan man hele tiden se hvordan man ligger an i forhold til beste tid etc. Med en god live speaker som hjelper publikum med å finne riktige løpere og fokusere på rett sted til rett tid, vil dette være meget spennende.
Folk har i dag store TV skjermer og det er plass til både kart og resultater som viser status. Og det er helt avgjørende med gode reportere som kan formidle dette på en intuitiv og enkel måte. Jeg er 100% sikker på at GPS-trackingen vil fenge.
Når det gjelder langdistansen vil den kunne gi svært mange individuelle og gode spenningsmomenter. Og vi kan ikke la oss styre av at Olav vant NM med over 6 minutter og se det som noe negativt for o-sporten. Tenk å følge Anne Margrethe, Kajsa, Olav, Emil, Mats, Magne, Mattias og Anders på GPS og se om de klarer gå perfekt. Klarer man å holde unna? Tenk for sportsreporteren i studio som etter løpet skal rekonstruere og simulere fellesstart på trackingen. Hvor satte man inn støtet og hvilke veivalg tok de forskjellige løperne? Kombinert med kameraopptak fra den enkelte løper.
Så med all respekt for ideen med fellesstart på lang, jeg tror ikke på den og det er helt andre virkemidler som må til. Både for å bli en bedre mediaidrett og for få flere "råe" langdistanseløpere. Og teknikken kommer på vår side. Klassiske langdistanser med jaktstart/ fellestart effekten får vi nok av på stafettene. Og så få vi heller begynne å følge regelverket med å diske de som helt opplagt henger seg til en medalje på individuelle løp. Italieneren skulle aldri fått beholde den bronsemedaljen.
Ha en fortreffelig kveld!
PS. Og jeg ser umåtelig fram til 2010 VM med mange HSK'ere på plass, både som deltagere og som publikum. Jeg har lovet at vinner vi individuelt VM-gull, sykler jeg hjem til Halden - til byen uten kafeer, kun en kino, og et nedlagt sykehus. Og det er greit. Vi skal jo trene.
