Det verserer en del artikler som bl.a. omhandler Halden SK og vår virksomhet. Vi har sikkert skrevet mye om vår virksomhet tidligere, men det kan gjerne gjentas nå som det dukker opp et del utsagn og påstander fra enkelte hold. Første gang jeg personlig felte en følelsesmessig tåre av o-messige grunner var da Petter Thoresen løp inn til seier i TIO og hadde nettopp spurtet fra Yuri Omeltchenko med flere, helt på slutten. Andre gang var en gang Kajsa Nilsson skrev en artikkel om det å leve og bo i Halden som o-løper i forbindelse med en artikkel i et tidsskrift, tredje gangen da Mats Haldin spurtslo IFK Gøteborg og SNO i TIO etter at vi hadde tapt surt året før.
Fjerde gang da Olav Lundanes og Anders Nordberg tok dobbelt på langdistansen i Trondheim. Ikke et øye var tørt. Og sist i årets Jukola da Marcus Millegård løp sitt beste løp for året og holdt noen av verdens beste løpere på sin 6.de etappe. Og det av følelsesmessige grunner som ikke har noe med nasjonalitet å gjøre, men når løpere og personer man er glad i, som har jobbet for et mål over lengre tid og lykkes. Da blir man glad, først og fremst på løpernes vegne, men også for alle som har vært med og bidratt. Og jeg har sikkert grått andre ganger også, av glede selvsagt.
Og jeg var oppriktig lei meg på vegne av franskmennene da Thierry misset en post på stafetten i Trondheim. Derfor er gleden av o-sporten først og fremst på grunnlag prestasjonene. At de som forbereder seg best vinner og det må gjerne være en med et annet statsborgerskap enn norsk. Og per i dag er f.eks Kalevan bedre enn oss på herresiden stafett, men det ønsker vi å gjøre noe med. Og da må våre løpere bli bedre, våre tilrettelegginger må utvikles og forberedelser som optimaliseres.
I Halden har vi siden 1993 hatt nedskrevne målsettinger, visjoner og tiltak som har gått på først og fremst rekruttering og toppidrett som hovedpilarer, men også tiltak som går på tilrettelegging for mosjonister og turgåere, både for byborgere og klubbmedlemmer. Hele klubben står bak målene hvor det gjeveste er å vinne VM gull. Dugnadsarbeid i Halden går til å legge til rette for at våre beste løpere skal bli bedre, at våre nest beste skal bli best og at alle som ønsker skal ha det morsomt på trening og konkurranse. Det er ikke vanskeligere enn det. Med rekruttering menes tilførsel av nye o-løpere til klubben gjennom først og fremst en seriøs og grundig ungdomsvirksomhet. Husker vi knyttet sterke bånd med Kongsberg O-lag og Tine Fjogstad på 90-tallet, da de var foregangsklubb på området. Vi har hatt Haldens lengstlevende, allsidige barneidrettsskole i 20 år. Og her ikke nødvendigvis for at alle deltagerne skal bli o-løpere, men for å få en verdifull start på sitt idrettsliv med allsidighet og lek. Vi har en sterk ungdomsgruppe med mange aktiviteter og fokus med idrettsglede.
Vårt dugnadsarbeid går til å bygge lysløyper, garderober, prepareringer av stier og klopper. Det går til dekning av startkontingenter til stafetter og ungdommer. Det går til å sende våre satsende eliteutøvere på treningsleire og viktige konkurranser. Det går til å betale lønn til karttegnere, det går til å betale lønn til trenere. Alt er tilrettelegging for videre utvikling. Og målene er langsiktige og forutsigbare. Kommer man til Halden, skal man vite at vi satser på best mulige resultater.
Vi ønsker å kunne vinne flere verdensmesterskap til løpere som representerer vår klubb. Vi har 2 visjoner: Et steg foran og En Høiåstur gir styrke til 5 dagers yrke. Begge skal representere det vi holder på med. Våre verdi-ord er vilje, kompetanse, mot og respekt. Vi skal forsøke å utvikle og hjelpe utøvere i den retning de ønsker. Enten det være seg VM medaljer, komme på VM-laget, seier i stafettene, fullføre Vasaloppet eller Birken, eller rett og slett at man kommer seg ut på en løpetur i skogens ro.
Vi ønsker alle velkommen som har lyst til å besøke oss. Enten å se hvordan vi driver og gjerne få impulser. Eller nye løpere som har lyst til å utvikle seg videre i et miljø, som ønsker utvikling og vil være med å jobbe mot både felles mål og individuelle mål. Vi ønsker selvsagt talentfulle og ambisjonsrike løpere velkomne til vår klubb, likeså andre som vil være med i et utviklende o-miljø. Og ikke minst er det viktig at de som kommer må være med å bidra selv, da er det enklere selv å nå sine egne mål. Vi har som kultur at både lederskap og utøvere skal hjelpe hverandre til å bli bedre, noe som er helt vesentlig for å lykkes. For å bli bedre, må man trene sammen med de beste. Og vi ønsker å lære av andre som har suksess.
Vi er ikke ute etter vi skal få noen klapp på skuldra av noen for det jeg beskriver av klubben, men det er en del ting som ikke bør stå uimotsagt på visse forum. Når noe blir gjentatt nok ganger, kan det fort oppfattes som en sannhet og et faktum. Men vi er oppriktig glad for mye støtte blant de som skriver på bloggene. Selv har jeg hatt diverse verv i klubben de siste 20 åra og kjenner den inn til margen. Og ja – vi skulle gjerne hatt flere oppfostrede landslagsløpere også – men det er et utrolig trangt nåløye. Vi kunne helt sikkert ved tilfeller ha gjort noe annerledes. Men stort sett er det meste som jobbes med av frivillig arbeid, og vi gjør det beste ut av situasjonene og mulighetene. Men målene står fast, og det er å legge til rette for å bli best mulig. Klubben står samlet og trekker i samme retning. Og det er alltid spennede å være med på våre klubbutviklinger hvor vi legger lista for de neste årene fremover.
Til slutt vil jeg takke alle bidragsytere som forsøker å gjøre en jobb i norsk og internasjonal orientering. Alle er vi idealister og vi står på det vi kan. Noen ganger orker vi mye, andre ganger kan vi være mer daffe og miste energien. Men en sann o-venn er alltid på post eller snart på plass igjen. Og personlig er jeg veldig stolt av klubben vår og det vi står for. Og det håper jeg og tror at de fleste utøverne og medlemmene også er.
Ps.. Grunnlaget for mine betraktninger er som klubbmedlem i over 40 år og med forskjellige verv i ca 25 av dem.
