thumb_windcharger.jpgI 1940 fikk Skiklubben ikke noen ekstra parafinbevilgning til sine lamper. Følgende av okkupasjonen begynte å gjøre seg gjeldende, men Høiås ble først overgitt i juni 1941. De aktive ba Hovedstyret om å anskaffe et vindlysanlegg. Det ble innhentet anbud på et slikt anlegg, men det falt for dyrt til at styret kunne etterkomme anmodningen!
De aktive ? Skigruppa ? slo seg ikke til ro med avgjørelsen, og gikk selv til anskaffelse av det nevnte vindlysanlegg ? ?Wincharger? - fra Norsk Jungner i Halden. Anlegget var på 125 watt og kostet kr 350,-.
Hvordan kunne Skigruppa finansiere prosjektet som Hovedstyret ikke så seg i stand til. Jo, de gikk til vertinnen på Høiås, Gullaug Ohlgren, og lånte hele beløpet som skulle betales tilbake etter et år med 3% rente!
Man møtte velvilje fra Julius Dahl og Stenbock elektriske som gav en god del ledning. Halden Kunstsmie forærte 5 vakre smijernslampetter. Monteringen av anlegget ble foretatt av de aktive på de vanlige badedager og lørdager og søndager. Først i mars måned var hele anlegget montert, og det første lys kunne tennes.
I Klubbrommet laget formannen, Edgar G. Andersen, en morsom lysekrone av et par små ski med staver. Den kan betraktes også i dag og fungerer utmerket. Det ble lagt inn i alt 14 lys-punkter.
Årsberetningen for 1946 forteller at akkumulatoren til lysanlegget var ødelagt og ny måtte skaffes. I beretningen for 1948 kan vi lese at vindlysanlegget ble solgt til en fordelaktig pris!
Først i 1952 fikk Halden Skiklubb positivt svar fra Berg kraftlag om fremføring av strøm til Høiås. Det ble bestilt 100 watt. Den første henvendelsen fant sted i 1946.
Kilder: Skigruppens årbok og styreprotokoller
Siste nytt
Mest sett
