To tårn på Høiås

Tårn på Høiås

Årstiden var juli –stekende juli. Torsdagstreningen skulle gjennomføres allikevel. Fyrer opp i badstua og legger i vei. Tilbake ca 1,5 time senere var badstua utbrent og ingen flere kommet på Åsen. Ny oppfyring og i påvente av at badstua skulle bli varm og at noen flere skulle dukke opp, kortet jeg ventetiden med å entre datidens Høiåstårn. Et flyobserveringstårn som sivilforsvaret hadde satt opp. En solid hytte på 10-12 meter høye stolper. Adkomsten via stige og solid lem.

 På en varm, fin ettermiddag skulle naturligvis jeg opp på taket av denne hytta. For å komme opp på taket ble den oppslåtte lemmen brukt som avsats, og dermed smalt den igjen. Ikke bare at den falt igjen, men et vinkeljern med tilsvarende øye falt på plass og stengte effektivt. Låsemekanismen kunne ikke nåes innen eller ovenfra. Liggende panel utvendig på hytta og solide gulvplanker gjorde mulighetene småfor åkomme ned denne veien. 

Lange timer gikk, og for første gang i historien kom det ikke flere på Høiås en torsdagskveld. Da var det bare å velge. Sitte fast i tårnet til det kom folk. Det kunne ta tid, for ingen visste at jeg var på Høiås. Eller komme seg ned den eneste veien som var mulig –via en pistrete gran ca. 8 meter borte. Høyde 12 meter. Et tilløp påca 2,5 –3 meter med svakt skrånende tak. 

Det var her ikke snakk om noe prøveomgang. Enten landet jeg i grantreet eller så var det harde berget rundt ellers. Det var å satse fullt i avspranget, og jeg fikk et noe ublidt møte med treet vel halvveis nede på stammen, så kvister og løpetøy fløy om ørene. 

Mer eller mindre fortumlet og mørbanket kreket jeg meg inn i den lunkne badstua for å avreagere. Både tårn og tre er borte, men tabben med lemmen som smalt igjen, vil stå klart i minnet.

Dagens tårn på Høiås

Ja, nå står tårnet der,  og har stått der siden 26. september i fjor. Til glede for mange, viser det seg. Hva kan så motivet være for å sette i gang et slikt prosjekt? Det er mange svar på det. Et kan være i tråd med Halden Skiklubbs (HSK) målsetning hvor det bl.a. heter –å legge forholdene til rette for et aktivt friluftsliv. Et annet kan være det Aftenposten 13.januar d.å. tar opp der de i en artikkel utdyper ”Økt friluftsliv kan gi milliardgevinst”. Gjesteboka i tårnet viser at 2952 har skrevet navnet sitt i den fra åpningen 26. september og ut året 2010. Vi antar at ca halvparten av de besøkende bryr seg om å skrive. M.a.o kan ca 6000 ha tatt seg en tur i Høiåsmarka og til tårnet i løpet av nevnte periode. En turgåer skriver: ”Har ikke vært på Høiås på 15 år. Jammen på tide”. En annen skriver:” 31.12.2010. Fin soloppgang. -3gr. Bra skiføre, 302 ganger på Høiås på ski og til fots i 2010. Godt nytt år til alle turgåere. R.B”.

Halden er unik når det gjelder turmuligheter. Ertemarka og Høiåsmarka med fire serveringssteder i byens nærområde kan få vise maken til. Halden burde bruke dette mer i det nå så mye omtalte omdømme.

I 1924 fremmet Ludvig Larssen forslag for styret i HSK om å bygge et utsiktstårn. Det ble ikke noe tårn da. Mange, mange år senere møtte jeg Henrik Hansen på Tosterød på tur i Høiåsmarka. Blid og hyggelig som alltid stoppet han for en liten prat. I løpet av samtalen kom han inn på at det burde vært et utsiktstårn på Høiås. Tanken var fullstendig fjern for meg, og jeg ristet litt beskjedent på hodet. Årene gikk,  og det skjedde kanskje en modning oppe i mitt hode. 

For 6-7 år siden ble det imidlertid for alvor tenkt på at det burde være et tårn på Høiås. Den finske ambassadøren Pekka Huhtaniemi var på Finnebusamling i Halden, og der ble jeg anmodet om å vise ham og hans følge Høiåshytta som nettopp hadde fylt 100 år. Han hadde ikke før kommet ut av bilen på Høiåstunet,  før han spør: ”Hur er den beste utsikten”? Jeg ble både stum og forlegen, men ble fort klar over at her var det behov for et tårn.

Etter hvert som det ble kjent at jeg arbeidet med et tårnprosjekt, våknet selvfølgelig skeptikerne.  Slik er det alltid,  og slik skal det jo være i et demokratisk miljø. Et utsagn som: ”Her skal det ikke være noe tårn”, var ikke direkte motiverende,  men det hadde sin positive side, bl.a.  måtte sikkerhet få høyeste prioritet. Det skulle være trygt å gå i tårnet for gammel og ung.

Åpning av tårnet, Jens Erik Mjølnerød og Einar Haugen. Tidligere publisert på skiklubbens hjemmeside.

Det ble mye research  som det heter. Tårnet på Bjørnerødpiggen var det beste en stund, men så ble jeg oppmerksom på et tårn langs rv.23 på vestsiden av Oslofjordtunnelen. Trappene der tiltalte meg.  Designeren prof. Erik Wessel ble oppsporet, og han sa seg villig til å ta seg en tur til Høiås. Han ble så begeistret for stedet og muligheten for et tårn, men han skjønte at vi ikke hadde samme økonomiske mulighet som Vegvesenet som hadde bygd tårnet ved rv.23.

Styret i HSK hadde invitert meg til å redegjøre for et tårnprosjekt. De var positive til prosjektet, men ville ha det behandlet på et årsmøte. Etter forslag fra styret ble jeg bedt om å redegjøre for forslaget. Det ble bifalt med applaus. Etter årsmøtet oppnevnte styret en tårnkomite som har jobbet fram tårnet slik det står i dag. Vår egen Ole Jørgen Moth, arkitekten, tegnet tårnet. Komiteen overleverte tårnet 26. september 2010 som tidligere nevnt. Snart vil siktskiver og kikkert være på plass, håper vi. Da kan vi i klarvær se Gaustatoppen og andre fjerne steder uten problem.

Åpningsdagen ble en stor dag for Halden Skiklubb med ordfører, grunneier og sponsorer til stede. Det var fanfare, taler og snorklipping før tårnet kunne bestiges og den unike utsikten beundres av alle frammøtte.  Deretter var det bløtkake på tunet.

Snoren klippes av Einar Haugen. Tårnet er åpnet. Tidligere publisert på skiklubbens hjemmesider.

Ambassadøren Pekka som nærmest ble en fadder til prosjektet, ville gjerne ha vært til stede på åpningsdagen, men det passet ham ikke. Han hadde nettopp blitt ambassadør i England. Han sendte oss derimot en hyggelig hilsen som ble lest opp under åpningsseremonien. I sin hilsen nevner han at han ved besøk har blitt kjent med det naturskjønne friluftsområde Høiås og det storslagne og uforglemmelige skogslandskapet der. Han avslutter med at han tar hatten av for haldenserne som har gjort tårnprosjektet til virkelighet, og han håper at tårnet blir et nytt trekkplaster for gjester med interesse for naturen rundt Halden. Men han ville svært gjerne se resultatet.

Allerede 16. oktober bød muligheten seg for en kort Norgestur, og på programmet ville han rekke to ting, nemlig se Høiåstårnet og på kvelden besøke Den Norske Opera! Tirsdagen i samme uke hadde han vært i audiens hos dronningen. I gjesteboka skrev han; ”Første besøk til Høiåstårnet. Vi gratulerar Halden SK for fint initiativ. Pekka & Liisa Huhtaniemi”. 

Høiåstårnet har blitt en populær attraksjon.

Utsikten fra dagens tårn er formidabel! Her ser man rett ned der det tidligere branntårnet stod. Foto: Anna Ulrikke Andersen.

Fra tårnboka

“21/9-2013  Studentene Nicolai, Lise og Håkon. Sov ved gapahuken ved Blytjern og var her morgenen etter. Takk til Skiklubben for flotte fasiliteter.”

“Okt. 2013. Vi hadde rotet oss helt vekk, men fant frem pga dette tårnet. Takk! Deilig endelig å være fremme. Hilsen et forvirret kjærestepar”

Hva er dine opplevelser fra tårnet? Del dine kommentarer i feltet under og dine bilder på vår facebook side!

Følg med neste uke: Femdagars. 

Redigert av Anna Ulrikke Andersen. Medvirkende: Einar Haugen, Hans Køhn og Eirik Nordbrøden.