Å bomme

De fleste orienteringsløpere har kjent på den frustrerende følelsen av å ikke vite hvor man er når man går på en storbom. Man sjekker febrilsk kart, kompass og terreng om hverandre, uten at noe stemmer, og fortvilelsen melder sin ankomst. Heldigvis fører disse til gode historier - som ofte blir fortalt igjen og igjen. 

Det var kretsmesterskap på Ørje i 1967. Vi var veldig urutinerte og brukte nok rundt 2 timer. Løypene var vriene og jeg havna sammen med Arnt og Elin. Vi merket raskt at Elin hang så fælt og vi ville ikke ha henne med. Når vi så vårt snitt, hoppet vi rundt for å gjemme oss og satt helt stille, men etter bare et par sekunder dukket hun opp og spurte - Å! Er posten der? 

Jeg tror det endte med at letemannskapene måtte inn. 

En annen klassisk bom var fra en ungdomstafett på Hurumvannet. Laget bestod av Tor Ragnar, meg og Arnt. Stafetten skulle være en test av både form og taktikk før O-festivalen det året. For å komme oss til Hurumvannet tok vi ferga fra Drøbak, og med på ferga var noen småtasser fra Ås. 

Tor Ragnar løp første etappe, og han lå i klynga fra starten. Etter hvert begynte noen i klynga å lure, men Tor Ragnar ville holde farten oppe, og løp dermed i vei og dro med seg resten av klynga. Snart kom de til en hytte, men det var ingen hytte på kartet. Plutselig hadde ingen peil på hvor de var, men de fortsatte å løpe. Snart kom de til en stor vei, en asfaltvei med gul stripe. Igjen fortsatte alle over veien og ut på et jorde. Det begynte å demre for dem at de var ute på villstrå, og heldigvis sto en gammel dame og ventet på bussen litt lenger oppe. Henne kunne de spørre, og jo, hun kunne forklare hvor de var. Dette var en kjempebom!

Men, dette var før Emit og elektronisk tidtaking. Med stemplingskort og klype var det ingen som kunne kontrollere om man tok postene i riktig rekkefølge. De var alt så pass ute åkjøre at det var best å finne ut hvordan raskest ta alle postene. Det de ikke tenkte påvar jo at det var meldeposter, så når Tor Ragnar stemplet inn på en av de siste postene, hadde han fortsatt mange flere poster igjen og ivrig måtte jeg stå å vente en halvtime før jeg kunne løpe ut på 2. etappe. Vi endte med å være 40 minutter bak. Kun tre lag hadde ikke blitt med på bommen - blant annet han småtassen fra Ås. 

Har du bommet? Del din historie i feltet under og last gjerne opp kart på vår facebook side. 

Følg med neste uke: O-spillet

Redigert av Anna Ulrikke Andersen. Medvirkende: Martine Andersen, Eirik Nordbrøden, Øyvind Ottersen.