Vertinnen på Høiås

Når guttæne blir gærne, må jentene vite å passe seg

”Uægte” skrev presten i kirkeboka. Det var en hard dom. Ikke så mye over barnet som over mora, som dermed falt utenfor samfunnets ideal for hvordan en familie skulle være organisert.  Med en løsunge på slep falt aksjene på ekteskapsmarkedet. Det ble ofte en hard kamp for tilværelsen. Vi skal følge en av disse kvinnene, Marie Jensen, som i 1904 fikk en sønn. 

Løvmoen

Marie Jensen var født i 1866. Hun vokste opp lengst sørøst i Østfold på småbruket Løvmoen ved Kornsjø. Her var det jord til å fø en familie, litt skog til eget bruk, men knapt med overskudd til salg. Ting kostet penger også for hundre år siden, og de pengene måtte tjenes utenfor gården.  

På Løvmoen, som de fleste steder, bodde man tett på hverandre. Bolighuset var fra første halvdel av 1800-tallet. Rundt år 1900 besto det vesle huset av tre rom, og det var da Maries bror Anders og hans familie som drev Løvmoen. Om vinteren sov hele husstanden i stua, for kjøkkenet kunne bli kaldt, og i kammerset var det ikke ovn til oppvarming. 

Det var en kristelig familie, så det hendte at de hadde husmøter og satte inn benker i stua. Besteforeldrene var med i Kristi Menighed, og Anders var med på å bygge misjonshus på Kornsjø i år 1900. De tok derfor gjerne imot omreisende predikanter. De ble lagt til å sove i kammerset. Kammerset ble også tatt i bruk ved barnefødsler, og da ble det på forhånd satt pent og nyskurt i stand. 

”Lille-Olaf” ble født i Kristiania 28. april 1904 og vokste opp sammen med sin mor på Høiås. Han døde i Halden i 1980. Foto: Kjellerud i Sarpsborg.

Kvistværelset

Like etter århundreskiftet innredet man loftet på Løvmoen. Som i de fleste gamle hus, hadde loftet vært brukt som lager, men i 1902 bygde Anders stabbur på gården. Denne bua tok over rollen som kornmagasin, og det gamle loftet ble dermed frigjort så man kunne bygge to værelser. En slik mengde rom var mer enn hva man var vant med, dessuten trengtes kontanter, så det ene kvistværelset ble straks leid ut. Leietakeren het Gundersen og jobbet ved jernbanen som gikk like forbi huset på Løvmoen. 

Høsten 1903 var Marie med barn. Far til barnet var leieboer Gundersen på loftet. Slikt har skjedd før, og alt kunne ha endt vel om bare faren hadde villet gifte seg. Det ville Gundersen ikke – den store kjærligheten var åpenbart ikke tilstede. Mor Gundersen tok sønnen i forsvar, og uttalte at ”... når guttæne blir gærne, må jentene vite å passe seg”.

Maries verden må ha rast sammen. Hun var 36 år gammel og hadde knapt egne penger. Selv uten en løsunge var hun ikke å regne som noe godt gifte. Som enslig mor var hun for all framtid dømt til en tilværelse nederst på den sosiale rangstigen. I familien var det ingen begeistring å spore. Marie må ha følt på snakket i bygda – det gjorde ikke saken bedre at det var skjedd i en ”kristelig familie”.

Vaterlands bru

- ”Jeg tenkte å kaste meg i elva, ” fortalte Marie mange år senere. Hun reiste til Kristiania for å føde, langt fra familie og naboers blikk.  Hun kastet seg ikke i elva, men tvang seg videre over Vaterlands bru og fram til Grønland på østsiden av Akerselva. Her tok hun inn på et fødehjem for kvinner. Den 28. april 1904 fødte hun en sønn.

Det var ikke udelt glede da Marie kom tilbake med den vesle gutten. Likevel gikk det ikke så lenge før den lille Olaf, som han ble hetende, myknet hjertene i Løvmostua. ”Da bestemor til slutt tok gutten på fanget, var gleden kommet tilbake på Løvmoen” fortalte en av Maries nieser senere.

Løvmoen der Marie Jensen vokste opp. Huset er fra 1826, låven og stabburet kom i 1902–1903. Like foran huset passerer Østfoldbanen, og en kilometer øst for Løvmoen ligger Kornsjø grensestasjon. Dette sommerlige bildet fra 1946 er utført av gårdsmaleren Egil Bergquist.

Høiåshytta

Fra slutten av 1800-tallet kom det inn et nytt ord i vokabularet: Fritid. En voksende middelklasse reiste ut i naturen for å dyrke friluftslivet, og i passende avstand fra byene ble det reist hytter til fellesskapets bruk.

Blant Fredrikshalds bedre borgerskap var det også mange friluftsmennesker. Disse tok initiativ til å oppføre en sportshytte på Høiås noen kilometer nord for byen. Høiås ligger 236 meter over havet og byr på karrig furuskog, vakker utsikt og østfoldsk høyfjellsstemning. Familien Anker sponset virke, og arkitekt Wilhelm Suhrke tegnet hytta i nasjonal tømmerstil. I januar 1903 ble Høiåshytta innviet.

På Høiåshytta forventet gjestene servering, og hytta hadde derfor egen vertinne. Etter en stund søkte Marie på denne stillingen og fikk den. Her bodde hun i flere år med sønnen Olaf. En ny tid ga nye muligheter for kvinnearbeidsplasser, og lille Olaf vokste opp med mye moderlig omsorg. Kontakt med faren fikk gutten ikke. Han hadde ikke krav på noe utover at Gundersen måtte betale bidrag til moren mens gutten var liten. Det var ennå noen år før de castbergske barnelover ble vedtatt i 1915. 

Marie Jensen Løvmoen døde i 1930 og ble gravlagt på Prestebakke kirkegård. Sønnen Olaf døde i 1980 – han ble gift to ganger, men var selv barnløs. 

Husker du vertinnene på Høiås? Del dine kommentarer i feltet under og på vår facebook side. 

Følg med neste uke: Strikk din egen HSK lue!

Skrevet av Jens Bakke, redigert av Martine Andersen.