Kl. 14.00 lørdag 24.10 spiller Kvik Halden Fotballklubb en siste kamp denne sesongen. Mot gamle ærverdige Ørn Horten på Lystlunden stadion. Kvik som er Haldens storhet på fotballbanen og vant årets 3.de divisjon med klar margin, skal ut i andre og siste kval.kamp om opprykk til 2.divisjon. Kvik Halden som er norgesmester i 1918 og på den tiden en av storhetene i norsk fotball sammen med Odd, Brann, Mercantile m.fl. Kvik Halden som hadde en tanksenter med navn Johny Helgesen, hvis rykte var en skuddfot med høyde med 70-tallets Peter Lorimer. Om målstengene var gamle og råtne vites ikke, men Johny skjøt de i filler. Johny var på landslaget og Kvik vant. Og vi (det var naturlig å skrive vi her) hadde også flere på landslagsnivå den gangen. Halden som på slutten av 1800-tallet var Norges 5.største by. Med adel og kongehuset i adelens omgangskrets og herregårder så flotte. Og et fotballag i øverste sjikt.... Så lenge det varte. Og siden har det vel vært litt opp og ned. Da jeg var 8 år var jeg på Halden stadion for første gang og ble vitne til at Kvik knuste Jerv Grimstad med 5-0 og rykket opp i datidens 3.divisjon. En fantastisk dag på stadion med fulle tribuner og Kvik i sine polkadrakter knuste de gulkledde fra Grimstad. Og en ny ære kunne begynne og en ung gutt var solgt i fotballens hjerte. Vi lå vel på 2.plass i 2.divisjon en gang på 80-tallet midt ut i sesongen og fightet med HamKam om poengene. Men Terje Kojedal & Co ble for sterke. Siden har det vært mange nedturer. Og færre besøk på stadion. Forrige lørdag var jeg der, sammen med 1.300-1.400 andre håpefulle. Flott vær og med tribune med tak over. 1.kampen mot Ørn Horten og alt til rette for en god start. Rune Lange inn som spiss og resten av laget i god shape. Full kontroll fra start og masse sjanser. Men så går det som det måtte gå. Selvmål, tabbemål av keeper medfører 1-3 i sekken og alle slukøret hjem. Litt forbanna blir man, og tenker på når man spilte på stadion selv som småguttespiller og hvor moro det var å vinne. Og helt j... å tape, alltid.
Kl. 19.16 lørdag 24.10 løper Petter Næss Bjørgul ut på sin nattetappe i Smålandskavlen for Halden SK sitt 3.de lag i herreklassen. Et lag med veteranen Øyvind Helgerud på den andre natt-etappen. Petter og Øyvind er lagkamerater. Øivind er løypelegger på natt-NM neste år på Prestebakke. Petter har jeg fulgt siden han begynte med orientering i Halden SK. I UFO gruppa da han var 10 år. Sammen med Sindre Lindhaugen som også løper på samme laget. Sammen med flere andre startet de i HSK's UFO-gruppe og de fleste er med kun noen ganger på trening. En fin gjeng. Akkurat som gjengene på Kvik Halden.
Forskjellen på fotball og orientering var temperamentet. Litt røffere tone i fotball, men dog fair (nesten i alle fall). Hans Petter Steinsholt gikk på ski for Halden SK og spilte fotball for Kvik. Suveren på begge plan i ungdomsklassene. Og spilte etter hvert på Mjøndalen da de var på (nesten) sitt beste. En midtbaneterrier som dominerte i gutteklassene. Så vanvittig mye bedre enn oss andre. Men endte på Mjøndalen som en arbeidshest. Hadde han lært seg kart og kompass da han var 12, kunne han vært med å vinne o-festivalen på HSK's lag på 80-tallet. Hilst på kongen og greier. Kanskje.
Kunne Petter Næss Bjørgul kommet seg på A-laget til Kvik dersom han hadde satset på fotball i stedet for orientering? Hvem vet, helt umulig på sammenligne. Kunne jeg ha kommet på Kviks A-lag og spilt på stadion for 2.000 tilskuere? Neppe. Jeg ble ikke verdensmester i orientering heller selv om jeg vant noen kretsløp i H15-16. Men drømmen var der, om det perfekte løp. Hver gang på startstreken med håp om å treffe postene. Det var annerledes med fotball. Det var mer selve gleden av å spille, gleden av å lure motspilleren, frispille kameraten eller heade i mål på corner. Kjenne det bruse når man fikk et godt treff med skuddfoten. Samhandlinga med gutta når vi klarte å snu en kamp til vår fordel. Samhandlinga med broderen når vi spilte ball i hatt med de andre. Viste hvor vi hadde hverandre. En samhandling vi egentlig aldri tenkte på, unntatt når noen var egoistiske og prøvde å score sjøl. Da var han en dust. Fotball var veldig moro og mesteparten av treninga var en lek. Og frykten for TTIF og alle ryktene om hvor mye de hatet oss.
Trening på orientering var blod, svette og tårer. Man måtte i kjelleren på trening, gang på gang. Alle som har sett Bjørn Dæhlie har en formening om hva det dreier seg om (uten sammenligning for øvrig). Drømmen i orientering var mer selve resultatet, drømmen om det perfekte løp og heller frykten for å bomme. Gleden etter løpet da man møtte kameratene og gjorde opp status. Den utrolige følelsen av utbytte av treninga og forventningen fram mot de store mesterskapene og stafettene. Da skal vi vinne, vinne, vinne..... og alle drømmene på gutterommet. Bla i kart og kart og kart. Dust synes noen.
Så enten blir man en god fotballspiller eller en god o-løper. Ikke mulig å bli best på begge, men fullt mulig å bli dårlig på begge (hehe...). Enten er man en kunstner og livsnyter eller så er man en stabukk og selvpiner. Den som blir best, er den som lever drømmen helt ut. Den som har vilje, mot, kunnskap og respekt for sine kamerater. Kanskje har Kvik Halden det i morgen? Hvem vet, under har skjedd før. Ta igjen 1-3 er ikke mer enn å score 3 mål mer enn motstanderen. Det er 1,5 mål i hver omgang. På 45 minutter får man sikkert 10 sjanser hvorav 2 er 100%. Kvik er Ørn Horten overlegen i fysikk og ferdigheter, og normalt vinner man med 3-4 mål mot et slikt lag. Per Herman Puck spiller på Kvik som venstreback og har en fortid som o-løper i HSK. Jeg ønsker deg lykke til i morgen Per Herman og håper at nettopp du får gleden å knuse Ørn'ne gutta med en kjempescoring 3 minutter på overtid. Drømmen om et superskudd da alt ser svart ut, drømmen om å bli båret på gullstol av kameratene. Alle for en, en for alle. Jeg har ikke glemt hvordan det var......
Odds for HSK seier i Småland: ca 1:5
Odds for Kvik i 2.divisjon neste år: ca 1:5
Verdens beste fotballag (I Halden): Kvik Halden Fotballklubb
Verdens beste orienteringsklubb: Halden Skiklubb
Verdens beste Rock'n Roll band: Rolling Stones
Verdens beste by å bo i: Halden (nesten ingen kafeer, nesten ingen som går ut på byen, kun en kino, et nedlagt sykehus, en flekk på kartet, en omvei til Sverige, bare dusteknøler, bønder og håpefulle husmødre samt en gjeng o-løpere som møtes i grotta lørdag 14.11 kl. 14.45).
Halden SK lag i morgen:
HSK 1 Pekka, Anders, Fredrik, Magne, Olav HSK2 Jon, Erik, Vincent, Marius, Emil HSK3 Petter, Øivind, Sindre, Kristian, Lacho,
