I fjor høst var jeg litt stor i ”trynet” og lovte at ved individuelt gull til HSK på O-VM, skulle jeg sykle hjem. Det har vært rimelig greit å forholde seg til det og jeg har forberedt meg i den grad at sykkelen er med, kart er innkjøpt, reserveslanger og lykt(!) likeså. Sykkeltrening har det imidlertid blitt svært lite av, og det ble ikke bedre av 14 dager på stranda i varmen og en stiv rygg 14 dager før avreise. Piller og kiropraktor har vært resepten.
Som alle vet, klarte Olav og Anders å ”sikre” turen og det er nå ingen vei utenom. Med et lite oppslag i lokalavisa i forkant av turen til Trondheim, har det også vært svært mange som har kommentert og lagt merke til ”veddemålet”.
Turen starter på søndag umiddelbart etter herrestafetten som avsluttes kl. 16.00. Da har jeg ca 5 timer på meg til å komme til Ålen. Grove beregninger tilsier at det er rundt 11 mil dit og det burde gå bra. Værmelding tilsier lett medvind. Der har et klubbmedlem ordnet en overnatting rett ved siden av hovedveien hos en kamerat. Veibeskrivelsen er et hus tvers over veien ved kirken og en liten låve.
På mandagen planlegger jeg å komme meg til Elverum og dit er det 260 km. Mange sletter og forhåpentligvis ikke motvind. Legger da turen om Rendalen og unngår riksvei 3.
Siste dagsetappe (forhåpentligvis) går sydover fra Elverum til Kongsvinger og så blir valget enten vestover om Skarnes og Fetsund eller Skotterud og videre til Ørje. Siste alternativet er til Charlottenberg og via Töcksfors til Ørje. Er mest stemt for Fetsund selv om det er litt lenger.
Er jeg heldig får jeg oppdatert litt underveis om hvordan det går på denne artikkelen. Og igjen takk til Olav og Anders som gjorde at jeg kunne ta denne turen med god samvittighet.
Noen lurer kanskje på hvorfor jeg gjør dette. Det gjør jeg kanskje selv også, spesielt nå kvelden før avreise. Men det er 3 grunner. Før det første har jeg alltid ønsket å sykle i Norge og oppleve naturen på nært hold, gjerne over en lengre strekning. Men kanskje i litt roligere former en det som det blir nå med litt press på å rekke jobben på onsdag. For fdet andre er dette for meg, en litt ekstrem tur og i respekt for de ekstreme resultater om våre løpere oppnår, synes jeg at dette er å hedre den prestasjonen som er blitt gjort på en fin måte. For det siste trenger vi, det vil si klubben og o-idretten, all den oppmerksomhet vi kan få og kan jeg som klubbleder være med å bidra i så måte er det positivt. (En fjerde grunn er faktisk også at jeg trenger en skikkelig treningsøkt etter en lang og slapp ferie med svært lite trening.)
