Minnestund på Hafsrød

Dagens taler Arnt Edvin Andersen

Nok en gang er vi samlet her ved bautaen på Hafsrød for å minne to unge menn og grenseloser, Arne Erlandsen og Erik Olsen, som ble drept av tyskerne i sluttmånedene av 2. verdenskrig.
Det er disse to som skal hedres, spesielt Arne som var Skiklubbgutt. Men før jeg kommer så langt vil jeg la tankene springe.

Vi lever i et land med fred og frihet, krigen er kun noe som dagens generasjoner har hørt og lest om. Hva har vi ikke å takke dem for, alle de som  ofret sin ungdom, venner, familie, utdannelse, sosiale liv?

Kan vi i dag sette oss inn i deres situasjon?Hadde jeg sagt ja eller nei, eller hadde jeg lukket øyne og ører, lykkelig uvitende om grusomheten og uretten rundt meg.Det krever mot til slikt og en visjon, en visjon om det landet og den friheten vi opplever i dag. Derfor vil jeg ikke bare ære Arne og Erik, men også de andre aktivistene, partisanene fra Skiklubbmiljøet som med base i Musehogget og andre koier i Haldenmarka i det stille handlet her i grenseområdene med mot og vyer om dagens Norge.

Jeg vil også minne om at mange av våre nye landsmenn nettopp er typer som dette, som har stått opp mot tyrannene med en visjon om fred og frihet og som ved hjelp av grenseloser i andre verdenshjørner nå søker skjul hos oss. 17. mai og Hafsrød er tid og sted også fro slike tanker.

Med disse ord legger jeg på kransen og ber dere om et minutts stillhet.
Etterpå synger vi Ja vi elsker.


Felles frokost etterpå er hyggeligGod stemning og det var varmt inne Erling Johansen minnes gamle kameraterArnt Edvin foran minnestøtta