Lære seg orientering

Orientering handler ikke bare om å løpe fra et sted til et annet så fort som mulig. Det som er viktig når en underviser orientering er å få alle elevene til å forstå at kartet og virkeligheten faktisk henger sammen. Det gjelder å forsøke å få hver elev til å kjenne at en vet hva en holder på med, enn å bare løpe en løype så raskt som mulig. Da kommer eleven også til å oppleve orientering som noe kult. Kunnskaper om å forstå og bruke kart er en viktig ferdighet som eleven kan ha stor nytte av på mange måter senere i livet. Ta altså vare på sjansen du har som lærer og gjennomfør en pedagogisk, nøye planlagt undervisning i orientering!

Når en lærer seg å orientere er det en fordel å begynne i et kjent område som for eksempel på skolegården. Det miljøet passer utmerket for å lære orienteringens grunnelementer. Da behøver ingen være redde for å gå seg vill og læreren kan lett koordinere og hjelpe gruppen. Det er bra at begynne leksjonen med å repetere hva et kart er og hvordan en tolker det, men orientering er en ferdighet som best læres ved å prøve selv praktisk. Videre følger noen begrep som det lønner seg å trene på helt fra starten av. Instruer først elevene til å konsentrere seg på noe eller noen av disse delmomentene og spør elevene hvordan det har gått etter at de har løpt ferdig.

Orientere kartet betyr å hele tiden ha kartet vendt riktig retning. Når du selv roterer kroppen, bør du også rotere kartet sånn at det du har rett foran deg i virkeligheten også er rett foran deg på kartet. Dette kan gjøres både med og uten kompass. Har du et kompass, vender du kartet sånn at kartets linjer mot nord viser samme retning som kompassnålens røde del. Uten kompass må en bruke karttegnene for å hele tiden ha samme detaljer foran deg både på kartet og i virkeligheten.

Tommelgrep er en metode for å lettere følge med på hvor en er på kartet. Dette innebærer at en hele tiden holder tommelen der en er på kartet. I og med at en hele tiden roterer kartet når en holder det, må en også hele tiden brette kartet for å både ha kartet vendt mot nord og ha tommelen der en befinner seg.

Å forstå karttegnene er blant det viktigste når en lærer seg å orientere. Det lønner seg å forklare elevene hva som finnes på kartet og hva som ikke finnes. Et orienteringskart er alltid tegnet i fugleperspektiv og med hjelp av logiske karttegn som alle kan forstå.

Et veivalg bør alltid gjøres før en beveger seg mot neste post. Orientering er ikke å planløst virre rundt omkring, men å alltid ha bestemt seg hvordan en vil løpe og siden gjennomføre sin plan. Ofte finnes det flere mulige ruter til neste post og da bør orientereren kunne velge hvilken som er den som raskest mulig tar en fram til målet.

Om din skole har tilgang til kompass er dette en fordel. Det gjør det enklere for eleven å forstå hvordan en skal orientere kartet. En nybegynner i orientering klarer seg allikevel utmerket uten kompass, om en bare lærer seg å orientere kartet ut i fra hva en ser i terrenget. Å ta kompasskurs og løpe eller gå i en viss retning i terrenger er noe som en rekker å lære seg senere om en blir inspirert til å fortsette med orientering. I nybegynnerundervisningen er denne ferdigheten ikke nødvendig.

Å lese kartet i fart er noe som eliteorienterere selvfølgelig bør kunne, men når en lærer seg å orientere er det viktig å stoppe opp og ta den tiden som trengs for å lese kartet. Om en kjenner at en behersker basiskunnskapene kan en utfordre seg selv med å forsøke å plukke opp den informasjonen fra kartet som trengs uten å stoppe opp. Dette gjør orienteringen mye smidigere. Men det er lettere sagt enn gjort!