88 årgangen har både vært meget god og bred i toppen i mange år, og når de nå skal inn i senioreliten kreves det mye av den enkelte utøver og støtteapparat bak. Noen må kanskje påregne at det vil ta litt tid for å kunne ta steget opp blant de helt beste seniorene, men her er det snakk om tålmodighet. Trene riktigst samt ha det litt gøy på veien videre. Og det både tror og håper jeg at de klarer. Og vi bør ikke gå lengre tilbake enn i fjor på JWOC at Norge var svært dominerende. Så det gjelder tydeligvis å ha flyten.
Terrenget rundt Gøteborg burde favorisere o-tekniske nordmenn, nesten i større grad enn svenskene selv for så vidt. Men i dette mesterskapet viser svenskene en stor bredde og det kan se ut som de har et forsprang både på bredde og på kvalitet. Ellers ser vi også at nasjoner med relativt få løpere presterer meget bra, selv i et teknisk krevende terreng. Bl.a. Estland, Russland, Frankrike og Danmark har alle løpere som presterer meget bra. Og det er bra for sporten og hever både interesse og status på en bredere front. Noe som kan trekke inn flere ressurspersoner, utøvere, sponsorer og større interesse for o-sporten.
På lengre sikt er det nå svært viktig for en o-nasjon som Norge å kunne rekruttere nye utøvere inn i idretten. Og jeg tror lav-terskel tilbud til det brede laget av folket kan være en vei mot rekruttering av nye o-løpere, uansett alder. Pratet litt med Vidar Benjaminsen, som er sportslig leder i Lillomarka i helga på JWOC, og han så muligheter mot bl.a. bedriftsidretten. "Enkle tilbud mot folk som vil ha det kjapt, enkelt og uforpliktende.
Jeg tror Vidar er inne på noe vesentlig her og det samme gjelder med lav-terskel orienteringstilbud direkte mot ungdom også.
Her i Halden har vi faste trimarrangement ukentlig som bare går på løping. Kanskje vi o-klubber burde etablere et fast og enkelt tilbud med svært lette løyper, bruk av emit-brikker og en løypeprofil som ikke utkrystaliserer de som er "mindre gode". Og som Vidar også sier, er at det må være enkelt å arrangere, uten for mye ressurser.
Ser vi på de 12 løpere som representerte Norge i årets junior VM, var det minst 8 som har o-løpende foreldre. Ikke noe galt i det, men det viser at vi ikke klarer å trekke inn nye grupperinger av ungdom inn i idretten vår, som blir der og tar steget opp blant de beste.
Det har vært arbeidet bra, både i mange klubber og fra sentralt hold (NOF) i flere år. Mange klubber jobber bra og har økt antall ungdommer i de siste årene. De som klarer å trekke inn nye og klarer å beholde dem, bør informere om fremgangsmåten og spre sitt budskap til flest mulig.