Maria, Njård, Frøya og Guri-Anne slapper av etter endt treningI kveld var det tirsdagsløp, som vanlig. Slik det har vært så lenge jeg kan huske. Før var vi mange klubber i distriktet som hadde 2-3 løp hver i løpet av sesongen. Paulsbo, Aspedammen, Aremark, Gimle, TFL, Idefjorden og HSK. I dag har vi vel selv 12 av 15 løp eller noe i den dur. Vi har vært heldige som har holdt "trøkket". Men hvordan blir fremtiden? Fremfor alt er det veldig hyggelig at Gimle at fått et oppsving på ungdomssiden. Det tror jeg hele klubben er takknemlig for og revitaliserer klubbdriften. De har fått noen som har tatt skikkelig tak i ungdomsarbeidet og det gir resultater. For HSK og Gimle er det viktig å spille sammen for å utnytte hverandres ressurser. For vår egen del vil vi antagelig ikke være suveren vinner av ungdomsserien som vi har vært i noen år nå. Vi har en del "hull" i noen årganger og årets ungdomsserie er helt åpen. I kretsen vil det sikkert bli spennende og kan være stimulerende for de andre klubbene.
Sindre Lindhaugen løp bra på 15 stafetten
Ellers har jeg lyst til å kommentere årets 15-stafett litt mer. Ikke fordi vi vant for 8. gang, at alle på laget løp meget bra og sikkert og at vi vant komfortabelt. Men jeg må innrømme jeg ble overrasket over Sindre Lindhaugen. Sindre løper i H15 og har vært med siden han var 10 år. Husker det var Morten Holm og jeg som fikk ansvaret med den gruppa som 10 åringer og det var en relativ stor gjeng. Noen trente mye, andre litt mindre og noen nesten ingenting. På 15 stafetten løp Sindre, Geir Varting og meg selv 4 etappe på 3. laget. Og vi løp nesten helt jevnt, hver for oss selv blant de siste lagene. Nå går det ikke så fort med meg ute i skogen, men bommer ikke så mye. Og at nå Sindre er på vei forbi synes jeg er svært hyggelig. Plutselig får man litt tak på det og får fremskritt. Stå på Sindre med det du synes er gøy.
En annen kuriositet var at vi hadde både en leder og tidligere leder på årets vinnerlag. Hanne L Raadahl og Per Puck var nok historiske i den sammenheng. I hvertfall i nyere tid. Som Kajsa uttaler, dette er HSK i et nøtteskall. Elite og bredde, hånd i hånd. Begge grupper av løpere som utvikler seg på sine egne premisser. Og det tror jeg er årsaken til at vi har klart å holde oss såpass lenge i teten, både på breddesiden og elitesiden. Vi er avhengig av hverandre, en symbiose som forsterker hver gruppe. Og som klubb er det viktig at trøkket holdes oppe og har et mangfold i tilbudet. Og dersom vi går litt i dybden på det vi holder på i løpet av noen uker nå på våren kan man nesten bli mørkredd. Det blir lagt ned uttalige timer på trening selvsagt og det er det viktigste av alle ting i en idrettsklubb. Vi skal trene. Det er roten til all fremgang. Men det ligger vanvittig mange dugnadstimer i denne klubben, på alle plan.
Og i dag kom Veivalg, Norges O-tidning. Det er alltid spennende lesning. Men sånn mellom linjene skjønner jeg at vår seier i TIO ikke blir like mye verdsatt som tidligere. Man kommer til og med klare hentydninger om at stafetten må bli mer spennende. Det man sier er: Lag et produkt slik at de som ikke er så gode kan slå de beste. Men kan man heller ikke forøke snu på det? Oppmuntre våre konkurrenter til å trene mer, trene smartere, skape et større trøkk. Angripe og være offensive. Tiomila er heller ikke en individuell konkurranse med fokus på enkeltmannsprestasjoner, men et teamwork. For 35 år siden kjempet vi hver bidige vinter og vår for å komme inn blant de 10 beste, for å henge med på natta, for å unngå de store bommene. Da de store mytene og drømmene ble skapt... og la grunnlaget for dagens suksess. På deler av tidlig 90 tall var det jo noen svenske klubber som var overlegne i TIO, dog ikke over lengre tid. Men stafetten kunne være spennende for det, selv om et lag lå alene foran i tet, og det kunne bommes. I en organisasjon (klubb) må det jo være interessant å være i angrepsposisjon. Slik som Raumar er. De ble helt overraskende nr 2 i årets 15 stafett. Deres arbeid bærer frukter og jeg håper det gir gode ringvirkninger til andre klubber.
Morten Dalby i nesten nytt antrekk Tilbake til TIO, man kan jo ikke bli like defensiv som O-forbundet var da de la ned o-cupen. Fordi noen få klubber vant hver gang. Legg inn noen få justeringer, behold det tøffe, få inn noen nye folk i organisasjonen og bygg videre på mytene og drømmene. Alt går opp og ned her i verden, og det kommer nok en gang hvor HSK ikke dominerer TIO lenger. Det har noe med sult å gjøre.
Hvorfor har jeg med et bilde av Morten Dalby i denne artikkelen? Det er fordi jeg synes han er en av våre mange gode representanter for HSKs grunnleggende arbeid med å heve seg mot toppen gjennom 30 år og som fortsatt er still going i klubben med diverse arbeid av forskjellig art. God natt og en hyggelig 17. mai.
Siste nytt
Mest sett
