Tirsdagstrening på Aspedammen....

kjetil.jpg

Tore er sikker på kartet, klarer vi Ti i TIO? Jukola, O-teknikkens arena. Vanskelig orientering. Full konsentrasjon. Om 3 uker er vi på plass i Finland og da skal vi forsvare prestasjonene fra TIO.  I herreklassen blant de heteste favorittene igjen, men dog vanskeligere å vinne enn TIO. Flere lag med fullverdig stall og mindre muligheter for å bli hektet av. Jukola krever 7 mann i ypperste form og kun små feil tolereres for å kunne være med helt inn.

I dameklassen vil i igjen kun være en outsider. I TIO hadde vi full klaff og fikk maks plass/resultat av hva vi kunne forvente. Men vi er en dypvannsfisk som kan overraske igjen og jentene vet at de kan. Hvis formen er der, den viktige dagsformen.

Stine har utviklet seg positivt denne sesongen Kveldens treningsløp gikk på Nyborg og var spesialdesignet mot Jukola stafetten. Ikke så mange med, men en viktig trening. Som alle de andre øktene.

Ida Marie Næss Bjørgul er som juniorløper tatt ut til WorldCup. 4 juniorjenter er vurdert sterke nok til å være med blant seniordamer. To konklusjoner kan trekkes av det, vi har en sterk juniorstall og en svak seniorstall på internasjonalt nivå på damesiden. Nå er det positivt at Gøran Andersson uttaler at det forventes ingenting av juniorene. ”De er med for å få erfaring”. Håper at jentene også reelt føler det slik og at det ikke blir store skuffelser når resultatene eventuelt uteblir. I toppen er det tøft og det tar tid å bygge opp styrke, fart og utholdenhet for de fleste. Håper ikke at juniorjentene blir kastet ut i det fordi ledelsen mangler alternativer, - for tidlig. Personlig håper jeg våre jenter, først og fremst Ida og Anne, fokuserer på junior VM. Og ser hva de kan få ut av det. En sak er å komme gjennom det norske nåløyet, en annen sak er å prestere i Martin har fremtiden foran seg i o-løypaAustralia på et høyt nivå. Til det kreves en jevn og stabil form, både mentalt og fysisk. Noe jeg tror våre jenter har stor fordel av å være med på stafetter som TIO og Jukola. De har vært under press, sammen med meget gode løpere. Idas 4. etappe i TIO var outstanding mot meget sterk motstand og Anne løp en svært, svært god 3 etappe som brakte oss inn i stafetten. Og det er viktig å ikke glemme at noen trenger lang tid for å etablere seg i toppen. Og at man har egentlig ikke dårlig tid, bare sørg for at det er morsomt på veien til målet. Og det må være akseptert å kunne være ”gammel” og likevel være en løper man satser på. Dersom holdningene er der.

Jeg er egentlig litt bekymret med tanke på fremtiden og videre rekruttering. Det som foregår oppe i barns hoder i dag, er annerledes enn det har vært før. Slik har det jo alltid vært, såkalt utvikling. Hva er det som trigger en ungdom til å løpe orientering eller drive utholdenhetsidrett for den slags skyld? Det spørsmålet er ikke så lett å besvare. Tenk når det kommer den tiden hvor foreldrene til barna ikke har noen relasjoner til det å trene og stå på. Heidi er ikke redd for å ta ansvarDa blir det vanskelig å få med ungene da… og det er ikke så mange årene til det er en kjensgjerning. Hvem lurer ungene til å trene da? Nå har det vært ballbinger som har vært trenden rundt i det ganske land. Det er på tide at noen klekker ut en skikkelig friluftsbinge og får plantet det sentralt i noen departement. Hos noen i toppen som har noen praktiske visjoner og politisk gjennomslagskraft. Her er det snakk om millioner i investeringer, men trolig milliarder i innsparinger i det lange løp. NOFs nye generalsekretær vil være en naturlig spydspiss inn mot slike oppgaver samt legge forhold til rette for innpass hos de aller største sponsorene. Der hvor millionene ligger. President Bjørn Berntsen etterlyser tiltak og forslag for å bedre økonomien i forrige Veivalg. Og lurer på lisens, det vil si at vi breddeløpere skal finansiere toppidretten i NOF. Jeg tror det er å pisse i buksa, å innføre en slik skatt. Godt og varmt en stund, men så bare verre. Carl Waaler Kaas er inne på noe vesentlig i sitt innlegg. ”La oss trene sammen og gi til hverandre”. Jeg lærte noe en gang som het ”Jeg OK, du OK” og som var det beste grunnlaget for videre fremganger i organisasjoner. Og det koster ikke penger! Det bør ikke koste skjorta å trene seg god, jeg tror det heller er en løgn man lever på i mangel av suksess. On the road to the Jukola