Fighten med Kalevan Rasti i årets 10Mila for herrer var både tøff og intens. Når det til slutt ble en sølvplass for vårt vedkommende, var det dog etter en meget godt gjennomført stafett og vi tapte for et lag som var bedre for anledningen. Vi ønsker selvsagt å stå øverst på pallen, men noen ganger er sølv ikke nederlag. Jeg har lyst til å belyse litt av stemningen, oppladningen og hva som skjer på bakrommet gjennom en slik stafett. Fra starten går kl. 22.15 til målgang kl 09.00 på morgenen er det mye som kan gå galt og medføre store konsekvenser for lagets resultat. Derfor er det viktig å redusere mulighetene for misser og legge til rette for optimale prestasjoner.
På bildet over; gutta etter premieutdeling med en sterk 2.plass innabords.
Årets 10Mila stafett for herrer ble en kamp først og fremst mellom Kalevan Rasti (KR) og Halden SK. På forhånd var KR klart forhånds tippet blant de fleste og vi i Halden SK var blant de som kunne kjempe om pallen. Selv var vi ydmyke på forhånd at vi var i utfordrerrollen med de strategier det kunne legges opp til. Lagleder Tore Sandvik som med sine 8 tidligere seire hadde en klar filosofi om at vi skulle være svært offensive dette året. Vi var klar over at Olav Lundanes ikke var helt i toppslag og for å kunne slå KR burde vi ha et godt forsprang ut på 10.etappen. På et møte noen dager i forveien presenterte UK leder, Emil Wingstedt laguttaket og strategiene for sponsorer, media og ledere i klubben. 
Sett i ettertid var det skremmende identisk plan med det som faktisk ble gjennomført. Vi skulle angripe og ta våre motstandere på senga med 110% offensiv løping. Med løpere som Mattias Karlsson og Emil Wingstedt som innledere på dette massive attack etter långa natten, skulle vi stresse de andre og forhåpentligvis kunne styre stafetten på egenhånd. Og på løpermøte rett i forkant er Sandvik klar i sin strategi - "Vi skal blø".
Etter at Coupat åpnet med at vi lå 5 minutter bak, hadde vi vel kanskje ikke forventet at Helgerud skulle få den 5. raskeste etappetiden på etappe 2. Helgerud som er en av våre flere veteraner som har trent meget godt i vinter og prestert godt på night-cupene. Helgerud som selv følte seg godt forberedt, har vært med på dette utallige ganger og visste hva som måtte gjøres. Forspranget til teten ble redusert og plasseringsmessig var vi på vei oppover. Og vi hadde "nesten" kontroll på Kalevan. At Axelsson «fant» stjernedrakta til Orion på tampen av sin 3.de etappe, var ikke helt tilfeldig men dog litt flaks. Axelssons rutine på dette stadiet var av avgjørende betydning og dermed kunne gi Fiskum et godt utgangspunkt. Kratov som er meget sterk på natta, sørget for det raskeste toget og her var Fiskum med hele veien. Selv hentet jeg Fiskum på hotellet tidligere på kvelden og han var lugn og rolig. «Jeg har løpt långa 4 ganger før, og jeg føler jeg har god kontroll på fysikken». Jeg må innrømme jeg fikk en god følelse, og tenkte i mitt sinn at ingen løper fra Fiskum i natt.
I laglederteltet fikk Fiskum beskjed fra Sandvik om å komme seg lengst mulig frem i sluttfasen. Det var jo nå støtet skulle settes inn. Og Fiskum gjorde jobben. Etter å ha holdt ryggen til Kratov gjennom natta, kom Fiskum inn som nr 4, men leverte kartet først!
Mens vi ventet på Fiskum tok Sandvik og Karlsson en prat. «Er du klar for å åpne hardt?» spurte Sandvik. Noe Karlsson nikket rolig til, «Jeg hadde en hard åpning forrige helg i Indre, og det gikk bra», var svaret. Noe senere kommer igjen Sandvik med en kort kommentar, «Jeg tror du bør varme ekstra godt opp, slik at du tåler utgangen», henvendt til Karlsson. Og Karlsson nikket kort igjen – «Ingen problem». 5 etappe gikk slik vi hadde håpet – Karlsson sprengte feltet og kom alene inn i tet. Etter å ha inntatt teten sammen med Huovilla i begynnelsen (som førøvrig har trent mye i Halden i vinter), økte Karlsson forspranget til «ensam i tet». Med litt over 2 minutters forsprang til KR, var vi i gang. Wingstedt tok over stafettpinnen og leverte i god stil en meget sterk etappe – som vanlig. En Wingstedt som gjorde unna bommen før løpet. Det kjipe var at Airila løp nesten like bra for KR og ledelsen var ikke mer enn på 2.43.
Wingstedt har vært meget sterk i vinter, løp en meget god etappe og vi hadde kanskje håpet at KRs mann skulle tapt litt mer her. Jeg vil påstå at Airila kanskje reddet seieren til KR, med å løpe såpass sterkt her.
At Haldin skulle holde Hertner bak med samme tidsdifferanse, var heller ikke noe vi kunne ta for gitt. En Haldin som har forberedt seg godt foran årets TIO og var i bra slag. Og Haldin fikk beste etappetid etter at Hertner så ut til å nøle litt på slutten og tape noen sekunder til HSK. Haldin kunne etter en massiv avslutning, gi stafettpinnen videre til Løtenekspressen, Dæhli. En Dæhli som har vist stigende og fin formkurve den senere tiden og hadde fått tilliten på den 8.de etappen. Her var her opp mot Adamski som liksom Hertner, er VM-løper og en sterk motstander. Differansen holdt seg her helt stabilt nesten gjennom hele løypa og Dæhlie knep også noen sekunder i oppløpet med høy moral som resten av gutta hadde vist. Det var fullt øs der man kunne knipe sekunder og Millegård gikk ut med drøye 3 minutters ledning. Millegård som er i fysisk bra form, men fortsatt sliter litt med foten etter operasjonen 2 år tilbake, løp et utmerket teknisk løp og sørget for at Tsjekkias ankermann Prochazka ikke klarte å ta inn noe mer enn noen fattige sekunder. En Prochazka som løp litt usikkert og hadde et par småbommer underveis. Kunne det begynne å bli litt stress hos KR nå eller var løpet kjørt? Med kun 3 minutter ut i forsprang for Lundanes, virket dette i minste laget foran en sulten Gueorgiou. En Gueorgiou som hadde slått Lundanes med 10 minutter helgen i forveien på Eleiteserieløp i Sverige. Lundanes som hadde hatt en lengre sykdomsperiode i vinter, var ikke i toppslag. Men kunne det holde? Kunne Gueorgiou gå på en liten miss eller 2? Selvsagt gjorde han ikke det og til slutt tok han igjen Lundanes og avgjorde i skogen. Etter at Lundanes hadde blitt tatt igjen på et veivalgsstrekk til 22.de. Et strekk som førøvrig var identisk med 7.etappe hvor Hertner også så ut til å ta inn et halvminutt på Haldin. KR valgte i begge tilfelle et mer nordlig veivalg som var raskere og det kan se ut som KR tjente i overkant av minuttet på disse to etappene totalt på nettop dette strekket.
Vi må vedkjenne at vi tapte for en sterkere motstander i år, selv om vi selv leverte en meget bra innsats og med svært høy moral i laget. Alle løperne leverte meget gode prestasjoner og det er det som er en nødvendighet for å være med helt inn i tet på 10Mila. Men nå jobber vi mot Jukola og er klare for revansj.
Veivalg på 10.de etappen hvor Kalevan tok igjen HSK.
Samme veivalget på 7.de etappe hvor Hertner tar innpå Haldin. Et strekk vi med andre ord "tapte" til Kalevan.
Millegård løper teknisk meget godt på sin etappe og holder en sterk løper som Prochazka på avstand...
Prochazka som også viser fighting spirit og høy fart, men gikk på et par-tre småbommer underveis.
og når Gueorgiou satte full speed var løpet kjørt..
Lundanes gjorde et meget godt forsøk på å holde Kalevan bak, og det var ikke så mye om å gjøre at det ikke gikk.
På premieutdelingen i etterkant, i et 10Mila vi kommer til å huske godt. Takk for denne gang og vi ser fram mot neste fight.
