Kine, Bodil och Ida berättar om sina guldlopp

Kine, Bodil och Ida tog NM-guld i söndags. Nedan kan du läsa deras tankar om loppet, se några av banförslag vi gick genom på mötet kvällen innan och också titta genon Fredriks bilder från hela helgen. 

Tracking NM stafett Loggator

Kine

Jeg forberedte meg ikke spesielt mye o-teknisk. Jeg kan slikt Osloterreng veldig bra og viste hva som ville møte meg ute i terrenget.På startstreken prøvde jeg å roe meg ned for å ikke bli for ivrig i starten. Da har jeg en lei tendens å løpe uten å orientere.

Når jeg tokk opp kartet, måtte jeg dra på smilebåndet. Første post på løypen Tore og Eva hadde vist oss på møtet dagen før var helt lik som min, så da følte jeg at det ville gå bra. Hadde bra kontroll teknisk og tokk ofte annerledes veivalg enn Ingjerd Myhre, som sammen med meg hadde mesteparten av føringen i løpet. Veivalgene skilte ikke mye i starten, men på 5 post hadde jeg nesten ryggen fri. Ingjerd hadde veldig kort gafling på siste runden og hun fikk 30 sekunder til resten av gruppen. 

Jeg har kun vunnet en viktig stafett før, og det var i 2007, så det var kjempegøy å endelig gjøre det igjen. Jeg var veldig nervøs når vi stod å ventet på Ida ut av skogen, selv om jeg hadde stor tro på at hun skulle komme først. Hendene mine minnet litt om aspeløv.

Kines karta och rutt

 

Bodil

Etter flott løping av Kine på første etappe fikk jeg gå ut like bak teten. Når jeg åpnet kartet viste det seg at strekket til første post var nesten nøyaktig det vi hadde gjettet på på lørdag kveld. Da var det bare å fullføre veivalget rundt til høyre som jeg hadde bestemt meg for på forhånd. På første post nølte jeg litt og så ennå lagene som startet rundt meg, men allerede på vei til andre post ble alle borte. Når jeg kom til tredje post fløy en fugel opp rett ved posten og da gjettet jeg at ingen hadde vært der på en stund og at jeg lå ensom i tet.

På vei til fjerde post var jeg litt sløv med rettningen og kom ut på stien altfor seint og endte derfor med å løpe rundt til høyre. På stien ut av fireren møtte jeg en klynge med Kajsa i spissen, og vurderte forspanget til dem til å være minst ett minutt. Strekket fra fireren til femmeren var også et av dem vi hadde klart å "legge" riktig på lørdag kveld og som vi hadde snakket mye om. Dessverre gikk jeg for høyreveivalget og løp ned i et grønt søkk i håp om å finne et stitråkk som Espen mente var der. Dessverre fant jeg ikke tråkket og løp isteden altfor mye til høyre i tett granskog og gammel hogst. Jeg tok meg endelig inn der vi hadde hatt en post på langdistansen og måtte da løpe ca 150 m til venstre for å ta posten min. Disse 150 metrene gikk sakte og nølende og når jeg stoppet for å lese meg inn rett før posten var Kajsa & Co allerede på inngang. Jeg hadde altså tapt over minuttet på et eneste strekk.

Ut av posten prøvde jeg å sette opp farten, men det endte bare med en sving for langt til høyre ned mot jordet. Heldigvis hengte Kajsa og de andre på på den bomturen...Inn mot passering løp Kajsa fort, og jeg fikk jobbe hardt for ikke å miste ryggen hennes ut av samlingsplass. Posten etter passering var gaflet og jeg fikk en liten luke da jeg hadde den korte varianten. Opp bakken mot nest siste post var Kajsa igjen nesten oppe i ryggen min og tok seg tid til å heje litt på meg. Jeg tok posten greit og beinet ned mot jordet alt jeg kunne. Halvveis ut på oppløpet fikk jeg imidlertid kjenne på Kajsas spurt og den er fortsatt rå, så jeg måtte se meg slått med 10-0. Stillingen etter to etapper var to HSK-lag i tet. Ikke verst!

Etterpå var jeg skuffet over min egen prestasjon: ca 2 min bom i alt - da har jeg ikke gjort jobben min. Men da Ida hadde dagen og kunne riste av seg de andre lagene et etter et ble det seier likevel! Og hva er vel bedre enn å vinne en stafett? Ikke mye, hvis man spør meg.

 

Ida

Da Mari meldte forfall tidlig i NM uka, begynte jeg allerede å forberede meg på å løpe siste etappen for HSK1. Jeg visste jeg var i god form, og jeg hadde høye målsetninger for NM uka. Dessverre gikk det ikke så bra på de individuelle løpene, men jeg hadde gode tendenser og formen var bedre enn på veldig lenge. At Kine, selv etter medaljeløp på mellom, sa at hun syntes at jeg skulle ta siste, gav meg selvtillit. Det betyr alt å ha et lag som backer deg opp og har troa på deg. Bodil hadde jeg løpt en stund med på langen, og hennes kartlesingsferdigheter imponerer meg hver gang! Jeg hadde troa på laget og laget hadde troa på meg :-)
 
Kine løp en veldig bra etappe og hadde fått luke til lagene som jeg fryktet mest. Bodil åpnet godt og selv med litt tidstap, kunne hun veksle i tet sammen med HSK 3. Luka ned til de største utfordrerne på siste hørte jeg ikke noe om, og det tok jeg som et godt tegn. Jeg innså at det ikke spilte noen rolle hvor stor luka ble bakover, hvis jeg løp et kontrollert og o-teknisk bra løp, skulle dette holde (til gull!).  
 
Bodil hadde klart å lage en luke ned til Konnerud og Marte Narum, og jeg prøvde å presse godt på opp til første for at Marte ikke skulle få ryggen. Et lite blikk på kartet og jeg så at løypa var omtrent lik den som vi hadde forberedt oss på dagen før. Jeg brukte stien opp til første til å få oversikt over løypa, og se på de to siste strekkene på siste runden. Det her skulle jeg greie! 
 
Første gikk veldig bra og jeg blir overrasket da jeg ser at Løten kommer inn fra siden ut mot nr 2.Mister litt fokus og nøler veldig inn nr2. der jeg har havnet veldig langt ned. Jeg tar meg tid til å lese kartet og da jeg stempler på 2. post så er NTNUI der også. Vi er sammen til post 3, men til 4. post tar vi ulike veivalg. Langstrekket ned til 5. post var også et strekk vi hadde sett på kvelden i forveien, og jeg visste akkurat hvor jeg ville løpe (ned den grønne dalen). Løper kanskje litt med hodet under armen, så må ta 2 ekstra stopp for å ta tilbake kontrollen på de gule feltene før den utydelige stien. Fra den gule kollen tar jeg meg god tid til å orientere og treffer gaflingen min perfekt! 
 
Nå visste jeg at de vanskeligste postene var unnagjort, men at siste runden krevde feilfri orientering for at dette skulle gå hjem. Løten var fortsatt med, og jeg merket at hver gang jeg gjorde en liten sving, så gjorde hun det rett og var oppe på siden! Likevel følte jeg at jeg hadde overtaket, og uten bom skulle jeg fikse denne biffen. 
 
Jeg tok meg god tid til å få ordentlig oversikt over de siste postene og legge gode planer. Vi hadde gjennomgått mange av disse strekkene på forhånd, så jeg visste hvordan jeg skulle gjøre det. Opp mot 4. siste prøvde jeg å presse litt ekstra, og ned til 3. siste skrudde jeg opp farten enda et hakk. Postene satt akkurat som de skulle og da jeg kom opp over kanten til nest siste hørte jeg på speakeren at jeg hadde fått luke på 30 sekunder. Nest siste satt som et skudd og på siste post møtte jeg hoppende glade Kine og Bodil og et fantastisk publikum. 
 
Takk Eva, for pep-talken. Jeg har vært langt nede denne sesongen og nå står jeg der jeg vil være. Det er fint å bli minnet på det! 
 
Den teknisk-taktiske forberedelse kvelden i forveien var helt uvurderlig! 
 
Det var en fantastisk laginnsats.
 
 
_______________________________________________________________________________________
 
 
Resultat 

Banförslag vi gick genom på möte kvällen innan 1 och 2.
 
 
 
  • Nya löpare: Jo Shepherd och Helen Palmer
  • Heatseier til Ida - og mange til finale