Kine, Bodil och Ida tog NM-guld i söndags. Nedan kan du läsa deras tankar om loppet, se några av banförslag vi gick genom på mötet kvällen innan och också titta genon Fredriks bilder från hela helgen.
Kine
Jeg forberedte meg ikke spesielt mye o-teknisk. Jeg kan slikt Osloterreng veldig bra og viste hva som ville møte meg ute i terrenget.På startstreken prøvde jeg å roe meg ned for å ikke bli for ivrig i starten. Da har jeg en lei tendens å løpe uten å orientere.
Når jeg tokk opp kartet, måtte jeg dra på smilebåndet. Første post på løypen Tore og Eva hadde vist oss på møtet dagen før var helt lik som min, så da følte jeg at det ville gå bra. Hadde bra kontroll teknisk og tokk ofte annerledes veivalg enn Ingjerd Myhre, som sammen med meg hadde mesteparten av føringen i løpet. Veivalgene skilte ikke mye i starten, men på 5 post hadde jeg nesten ryggen fri. Ingjerd hadde veldig kort gafling på siste runden og hun fikk 30 sekunder til resten av gruppen.
Jeg har kun vunnet en viktig stafett før, og det var i 2007, så det var kjempegøy å endelig gjøre det igjen. Jeg var veldig nervøs når vi stod å ventet på Ida ut av skogen, selv om jeg hadde stor tro på at hun skulle komme først. Hendene mine minnet litt om aspeløv.
Bodil
Etter flott løping av Kine på første etappe fikk jeg gå ut like bak teten. Når jeg åpnet kartet viste det seg at strekket til første post var nesten nøyaktig det vi hadde gjettet på på lørdag kveld. Da var det bare å fullføre veivalget rundt til høyre som jeg hadde bestemt meg for på forhånd. På første post nølte jeg litt og så ennå lagene som startet rundt meg, men allerede på vei til andre post ble alle borte. Når jeg kom til tredje post fløy en fugel opp rett ved posten og da gjettet jeg at ingen hadde vært der på en stund og at jeg lå ensom i tet.
På vei til fjerde post var jeg litt sløv med rettningen og kom ut på stien altfor seint og endte derfor med å løpe rundt til høyre. På stien ut av fireren møtte jeg en klynge med Kajsa i spissen, og vurderte forspanget til dem til å være minst ett minutt. Strekket fra fireren til femmeren var også et av dem vi hadde klart å "legge" riktig på lørdag kveld og som vi hadde snakket mye om. Dessverre gikk jeg for høyreveivalget og løp ned i et grønt søkk i håp om å finne et stitråkk som Espen mente var der. Dessverre fant jeg ikke tråkket og løp isteden altfor mye til høyre i tett granskog og gammel hogst. Jeg tok meg endelig inn der vi hadde hatt en post på langdistansen og måtte da løpe ca 150 m til venstre for å ta posten min. Disse 150 metrene gikk sakte og nølende og når jeg stoppet for å lese meg inn rett før posten var Kajsa & Co allerede på inngang. Jeg hadde altså tapt over minuttet på et eneste strekk.
Ut av posten prøvde jeg å sette opp farten, men det endte bare med en sving for langt til høyre ned mot jordet. Heldigvis hengte Kajsa og de andre på på den bomturen...Inn mot passering løp Kajsa fort, og jeg fikk jobbe hardt for ikke å miste ryggen hennes ut av samlingsplass. Posten etter passering var gaflet og jeg fikk en liten luke da jeg hadde den korte varianten. Opp bakken mot nest siste post var Kajsa igjen nesten oppe i ryggen min og tok seg tid til å heje litt på meg. Jeg tok posten greit og beinet ned mot jordet alt jeg kunne. Halvveis ut på oppløpet fikk jeg imidlertid kjenne på Kajsas spurt og den er fortsatt rå, så jeg måtte se meg slått med 10-0. Stillingen etter to etapper var to HSK-lag i tet. Ikke verst!
Etterpå var jeg skuffet over min egen prestasjon: ca 2 min bom i alt - da har jeg ikke gjort jobben min. Men da Ida hadde dagen og kunne riste av seg de andre lagene et etter et ble det seier likevel! Og hva er vel bedre enn å vinne en stafett? Ikke mye, hvis man spør meg.
Ida
Siste nytt
Mest sett
