Med kjempesuksess i fjor og 2 medaljer i VM-Danmark, var det ikke meningen at Kajsa Nilsson skulle sitte som tilskuer under årets VM i Kiev. Les her litt om tanker og følelser hos en løper som har hatt både oppturer og nedturer.
Mulighet, sjanse eller risiko... ...tre ganske like, men samtidig vidt forskjellige måter å beskrive livet på.
Å leve livet gjennom.
Å leve livet gjennom som toppidrettsutøver.
Å leve livet gjennom som mor til en toppidrettsutøver.
I dag (teksten er skrevet på lørdag 18.8 - red. anm) begynner jeg, Kajsa Nilsson - toppidrettsutøver, årets ferietur med destinasjon Gardasjøen, Italia. I dag begynner min mor, Karin Nilsson - sykepleier og ikke-o-løper i det hele tatt, årets ferietur. En tur med destinasjon Kiev, Ukraina. Men egentlig er det jeg som har drømt om Kiev i over et år og Karin, min mor som drømt om Italia i minst de 10 seneste årene. Allikevel er vi på vei langt bort fra våre drømmesteder, og dette tilfelle mot den andres drøm. Grunnen er enkel. Jeg er en toppdrettsutøver. Karin er mor til en toppidrettsutøver. Årets orienterings-VM går i Kiev. Forrige året vant jeg 2 medaljer på VM. Min mor Karin var ikke der. I fjor var muligheten og sjansen at jeg skulle løpe VM en så minimal risiko at hun ikke valgte å legge ferieukene på VM. Min mor Karin var ikke der. Akkurat like liten såg hun risikoen i år at jeg ikke skulle være aktuell for VM, at det falt henne naturlig både å planlegge ferie og bestille reise. Min mor tok muligheten å ikke ta risikoen å misse sjansen å være med dottern å oppleve når en livslang drøm kanskje ble virkelighet, igjen.
Jeg, toppidrettsutøveren tar inte risikoen å sitte hjemme når alle mine beste venner lever ut drømmen MIN. Nå handler det om å fange sjansen til en liten tjuvstart. Bruke muligheten til å lære av egen feil, missteg og erfaringer. Men framfor alt ta risikoen å fortsette leve etter drømmen.
Så samtidig som de andre slåss om 12 medaljer i Kiev, så tenker jeg sykle, spise godt, drikke nydelig og på alle måter bruke opp frustrasjonen på noe positivt. De andre gjør sine livs urladdninger og jeg tenker å lade mine egne batterier sammen med mennesker, aktivitet og natur som gir meg energi! Når jeg kommer hjem på søndag er VM 2007 historie. For noen har den store drømmen blitt virkelighet, men for de aller fleste kommer det fortsatt å være just en drøm. Akkurat som for meg!
Etter at forrige år gitt muligheten til å være en del av det store VM-sirkuset, så er den store planen å minimere risikoen å ikke kunne få sjansen til neste år. Det store spørsmålet er vel egentlig mest om mor fortsatt har samme tanke når det gjelder muligheter, sjanser og fremfor alt risikoen som er en stor del av toppidretten.
But the show must go on.....:-)
Nå krysser vi alle våre HSK-fingrer, uansett om man i dag er i Kiev, på ferie eller skal begynne på ungdomsskole. Vi vil ha flere pene gutter (eller jenter: red anm.) på Høiås veggen og store kakefester med flere medaljer å skryte av. Og husk at gjengen på VM trenger oss alle i HSK-familien.
Ciao! Kajan - Svajan
Kajsa i farta. Foto:ukjent
suksess i fjor... foto: ukjent
Siste nytt
Mest sett
