Best i verden, men ikke i NorgeVi ser på nyhetene i kveld et intervju med Anne Margrethe Hausken i forbindelse med nomineringene foran årets idrettsgalla. Anne Margrethe uttrykker skuffelse over nomineringen i klassen for årets kvinnelige idrettsutøver i Norge. Anne Margrethe har oppnådd strålende resultater i 2008 og er den beste kvinnelige o-løper i verden denne sesongen. Med 2x EM gull, 1 VM gull og seier i Verdenscupen sammenlagt helt suverent, er det vel heller svært få andre norske kvinnelige utøvere som er i nærheten av en slik medaljehøst. Og hun er ikke nominert en gang! Kun i åpen klasse som er forbeholdt deltagere i relativt mindre idretter ser det ut til. Da er det lov å spørre seg, hvor ligger hunden begravd? Anne Margrethe tar selv opp noen årsaker i kveldens intervju med blant annet at det kommersielle betyr mer enn faktiske prestasjoner. Se selv intervjuet her
Og det er meget prisverdig at Anne Margrethe utrykker skuffelse ovenfor komiteen, først og fremst på vegne av o-sporten som automatisk får et B-stempel over seg. Og det er absolutt ikke bra med hensyn på at vi trenger all den publisitet vi kan få, i kampen om både sponsorkroner og rekrutter. Vi har i Anne Margrethe en markert profil i vår idrett og som fronter opp o-sporten ved en hver anledning. Da støtter vi henne fullt ut i kampen om oppmerksomhet for vår idrett. Jeg tror nemlig at i kampen om rekruttene i fremtiden, så betyr media svært mye. Ikke bare ovenfor sponsorene. 70-årenes gyldne o-rekrutteringsboom kommer nok aldri tilbake hvor det meste gikk av seg selv.
I Halden har vi en sterk posisjon på orienteringssiden i media og blant sponsorer. Og vi har bra rekruttering. Men med en idrettskole med 120 unger fra 5-9 år samt en svært godt utbygd ungdomsgruppe med mange dyktige ledere, burde vi hatt grunnlag for å rekruttere enda flere. Jeg ser hvor mye jobb som blir lagt ned av ledere og trenere, og det med meget høy kvalitet. Allikevel opplever vi frafall. Og jeg ser andre klubber i distriktet som er en skygge av seg selv fra tidligere tider og sliter sterkt med å fornye på ungdomssiden. Uansett hvor bra jobb og mye tid man legger ned som leder, så forsvinner ungdommen fra o-idretten. Eller også sagt, de fleste kommer aldri inn å "kikker på" en gang.
Jeg tror en liten jente får lyst til å spille håndball fordi hun ser mye av det på TV, mye i avisene og det fremstår helter som hun ønsker å identifisere seg med. Det blir en ekstra drivkraft for å komme i gang eller forsøke seg på en idrett som nødvendigvis ikke er noe morsommere enn svært mange andre idretter. Men det man ser, tror man på.
Jeg husker alltid når jeg kom ut fra kinoen og hadde sett en film med mye innslag av bilkjøring. Husker at man tråkket litt ekstra på gasspedalen på vei hjem da. Vi blir påvirket av det vi ser og hører og leser.
Kampen om rekruttene eller sponsormidlene står ikke på en nominering eller ikke, men det er noen signaler som blir gitt. Både til næringslivet, støttespillere, unger og foreldre. Skal vi få penger inn i sporten, må vi synes. Vi trenger oppmerksomhet og støtte alle sammen. Og det jobbes svært godt i de norske klubbmiljøene, og vi hadde fortjent en plass på podiet ved Norges mest betydningsfulle kåring og utstillingsplass av idrettslige prestasjoner.
Men det er bare å gnu videre, den som gir seg har tapt. Og vi skal ta nye høyder på både rekrutterings- og toppidrettssiden, hånd i hånd! Og vi håper Anne Margrethe vinner åpen klasse denne gangen.....
ABC Nyheter
Alt om idrettsgallaen
