I tradisjonens ånd var det minnetale og bekransning på Hafsrød i dag morges. Taler for dagen var unge Håkon Raadal Bjørlo som holdt en flott minnetale og stod for bekransningen ved minnestøtta.
I overkant av 40 personer møtte opp det den tradisjonelle markeringen av Arne Erlandsen og Erik Olsen som falt ved Hafsrød under den 2.de verdenskrig. Arne var HSK-medlem og som aktiv i motstandsbevegelsen falt han for nazistenes kuler på et oppdrag ved Hafsrød. Sammen med Erik Olsen var han ute i et oppdrag og tilfeldighetene gjorde at de støtte på fienden i området rett ved Hafsrød gård.
Hvert år samles medlemmer fra Halden SK og andre som er interessert, til en minnestund hvor det holdes en tale og at det er en bekransning.
Etter seremonien samles de fleste av medlemmene til en hyggelig frokost i Busterudgaten eldresenter før man går ut for å se på barnetoget.
Talen i sin helhet gjengitt her:
Velkommen alle sammen.
Vi samles her ved Hafsrød 17.mai, som folk har samlet seg her siden 1946, og dette gjør vi for å hedre minnet om Arne Erlandsen og Erik Olsen. I dag, 17.Mai feirer vi at vi i 1814 fikk egen grunnlov og egen nasjonalforsamling. Vi feiret friheten. Når så denne friheten igjen ble ranet vekk fra oss, var det mange som kjempet imot, deriblant Arne Erlandsen og Erik Olsen. Oppdragene de mange heroiske motstandsmenn og kvinner bega seg ut på var ofte meget farlige, og mye av det som hendte i Norge under krigen framstår rett og slett absurd for oss unge som har vokst opp i et Norge der frihet og selvstyre tas for gitt. Man trosset okkupasjonsmakten og kjempet, ikke for egen ære, men på grunn av en kjærlighet til og oppriktig tro på ett fritt Norge.
De som kjempet imot, visste utmerket godt at de risikerte mye, og utfallet for de unge guttene Arne og Erik ble dessverre tragisk. På et oppdrag her i området, gitt til dem av hjemmefrontledelsen og den norske regjeringen i London, ble de oppdaget av norske nazister. De skjønte straks at de kom til å bli avslørt, og grep etter våpnene, men ble skutt og drept. Dermed endte to unge gutters liv så alt for tidlig. Arne Erlandsen ble 25 år. Erik Olsen ble 26. Arne Erlandsen og Erik Olsen var 2 av 10 000 nordmenn som mistet livet i løpet av krigen. Mange av disse var nettopp motstandsmenn og kvinner, krigshelter som ga sitt liv for troen Norges frihet. De døde på ingen måte forgjeves. Uten deres heroiske innsats og oppofrelse er det slett ikke sikkert at Norge hadde vært det samme samfunnet som vi lever i i dag.
Mange steder i verden er det stadig folk som opplever krig og undertrykkelse, selv i 2017. De får tilværelsen revet fra seg og kommer til Europa i håp om en trygg tilværelse. Noen av disse finner også veien til Norge. Å leve i et fritt, velstående samfunn er et privilegium vi skal og bør glede oss over, men vissheten om at andre mennesker opplever slik ubegripelig lidelse er et skår i denne gleden. Det er viktig at vi viser solidaritet og tar imot de som kommer, slik vi selv behøvde hjelp av omverdenen for over 70 år siden.
Winston Churchill sa i 1940, etter at Royal air Force påførte tyskerne store tap og stoppet den planlagte invasjonen av Storbritannia at: Aldri har så mange hatt så få å takke for så mye. Med samme blikk kan man se på de som kjempet imot i Norge under okkupasjonen. Alle vi som har fått mulighet til å vokse opp i et fritt og selvstendig land har enormt mye å takke de som risikerte egne liv, og kjempet for den friheten vi nå nyter godt av hver eneste dag. I dag ærer vi motstandsbevegelsen og vi ærer Arne Erlandsen og Erik Olsen, ved å legge ned kransen. De skal ikke bli glemt.
Avslutningsvis vil jeg gjerne be om 1 minutts stillhet, før vi synger «Ja vi elsker».
Hafsrød, 17. mai 2017, Håkon Raadal Bjørlo
Siste nytt
Mest sett
