Gode historier

Vårspretten 20.04.1969 skulle vært arrangert i Aremark, og alt var klart en uke før, bortsett fra snøsmeltinga. Bård Andersen var muligens løypelegger for løpet som skulle arrangeres i Aremark. Etter befaring i all snøen 12.04. ble det bestemt å flytte arrangementet til Tjerviken med løpsområde mellom Høiås og Torpedal. Allerede samme natt satte Per Puck jr., Øyvind Torp og Larry Ernstzen i gang med å lage løyper på kart i et terreng vi var rimelig godt kjent. I løpet av en meget kald og våt uke fikk vi ut alle poster med oppslag og flagg. Per og Øyvind var innom skolen på formiddagene denne uka og i skogen resten av dagen. Larry hadde lange og kalde dager i skogen denne uka. En dag i sludd og vind måtte han legge opp bål for ikke å fryse i hjel.

Per, Øyvind og Larry var altså løypeleggere for Vårspretten i 1969.

M.h.

Øyvind T.


Veldig morsomt med slike tilbakemeldinger og vi ønsker flere historier rundt våre arrangement.

Jeg har også gått igjennom lista med løp og estimert noen huller når det gjelder deltagere. Da kommer vi til at det har vært over 150 000 startende på HSK løp opp gjennom tidene. Vårspretten hadde i en periode over 3.000 deltagere og nådde toppen i 1984 på Hovsfjellet med Åge Wikstøl og Thor Wøien som løpsledere. Løypeleggere var den gang Eirik Nordbrøden og Yngvar Nilsen. Og det er fra samme periode at O-ringen har sin toppresultat (Falun 1985 eller 1986). Og det skulle tyde på at o-sporten har en del rekruttpotensiale i disse generasjoners ungdomskull som sikkert snart kommer med sine egne barn tilbake til o-løypa.

Og siden vi snakker om historier fra våre løp, har jeg et par historier som huskes godt fra Vårstafetten i 1998 på Korset gård i Rokke. Stafetten gikk på søndagen i terrenget syd for gården, mens lørdagens individuelle løp hadde gått nord for Korset.  Så var det slik at for at de som ikke skulle løpe stafett også skulle ha et løpstilbud, lagde vi noen direkte løyper med individuell start. Disse ønsket vi ikke inn i stafett terrenget og måtte således legges i samme terreng som dagen før. Det som ofte er vanlig på vårløpene er mye vann i elver og bekker, og for at løperne skulle komme til siste post på lørdagen var det lagd en større klopp/bru over en litt hissig bekk i vårflommen. Men på søndagen var kloppen borte og de startende i direkt-klassen fikk store problemer med passeringen. Ingen druknet dog, men husker det kom en del kommentarer. Nå lurer dere kanskje på hvor kloppen ble av? Den hadde blitt demontert av en effektiv plassjef tidlig på morgenen.

På den tiden var det også en del problemer med det datatekniske og vi hadde "hyret" inn leverandøren av programvaren til EMIT for å være på den sikre siden. På det individuelle lørdagsløpet gikk alt meget bra og vi regnet oss som trygge på stafetten også. Leverandøren hadde med seg ei lita bu som alle datamaskinene var installert i, og som rommet et par datateknikere. Og undertegnede var som løpsleder borte i bua og sjekka hvordan det gikk på morgenen. Og forskrekkelsen var stor da jeg observerte at de satt og programmerte dypt inne i kildekoden på systemet mens løpet pågikk. Og det gikk som det måtte gå, svært dårlig resultatservice. Men vi fikk i hvert fall kåret stafettvinnerne. Husker at de hadde et backupsystem også, nemlig et videokamera som filmet alt over målstreken.  Det var følgelig ubrukelig i vår situasjon. Men programmet ble benyttet på Tiomila noen uker senere med bedre hell. Da var det ferdig testet og den testen var det dessverre vi som fikk unngjelde for.

Men en av de beste historien jeg kan huske, er fra natt-toget og tror det var i 1994 hvor Vårspretten gikk ved Asak. Natt-toget var et natt-løp på fredagen før Vårespretten med fellesstart og med fokus på TIO-trening. I H21 klassen var det vel bortimot 150 deltagere og alt gikk såre vel under starten. Helt til det gikk 10-15 minutter. Da kom det en skokk løpere tilbake heller mutte. De hadde ikke fått noe løypetrykk på kartet og således små muligheter til å komme rundt når hovedklynga forsvant.

Akkurat der og da er ikke slike hendelser morsomt, men i ettertid må man ta det humoristisk og le av det i gode lag.