Om veggene de kunne tale

Mel: Det hakke hendt før nedi Tvedestrand. 

Her oppå Åsen står ei solid hytte, 

med tømmervegger som er tjæra inn. 

Der har den trofast stått, til meget nytte, 

og slåss standhaftig imot vær og vind. 

Og tenk om veggene de kunne tale, 

da kunne de fortalt til folk og fe

om alt det pussige og alt det rare

som her har hendt helt siden 1903. 

Med glød og iver ville de fortelle, 

om det i veggene som sitter best

om all den ånd og alt det spirituelle, 

som gjennomsyret mang en gubbefest!

Om revekroken og om putekrigen

og om replikker som i vegger smalt. 

Og om den mann som tidlig ble litt sigen, 

og med sitt hode inn i peisen falt. 

Ja mangt har veggene fått se og høre, 

som hver gang karene tok sangen fram. 

Og neppe lot de seg vel lett forføre

de rødmet kanskje heller litt av skam. 

De har sett unggutter litt på “en drue”, 

de har kjent kult av mer en akevitt. 

De har hørt vitsene om “Torskehuet”

de har hørt mannfolk, de, med appetitt!

Med alskens selskaper og store fester

hver vegg står fortsatt i det gamle hus, 

skjønt øl og reker og no’n hundre gjester, 

og trangt om salighet for mann og mus. 

Og svenskepopen den har slått i vegger, 

og mangen kvinne bydd opp til dans

I flate tangoer, med spark på legger, 

av våte øyne - med en jegers glans. 

Her har vært møter, hundrevis i tallet. 

Og mange tillitsmenn de kom og gikk. 

Og mange forslag har man her latt falle, 

på en arena for en skarp replikk 

en liten dose spark på skinneleggen, 

og filibustere med stort talent. 

Mang en kasserer har blitt stilt mot veggen

for sitt budsjett - og øket kontigent!

På hver en vegg står skap, med sølvpokaler

og enda tyngre enn de var i fjor!

Symbol på storhetstid, med fine taler

for hun og han, og store kakebord. 

Og tenk om veggene de kunne tale

si no’n bevingende og kloke ord. 

Da sa de kanskje: “Bruk potensialet, 

men hold nå bena trygt på Moder Jord!”

I alle herrens år så har turister

jevnt støttet hytta opp med sine ski, 

Med mye klissen Swix og gammel klister

og ytterveggene de har fått svi!

Og tenk om veggene de kunne fortelle 

om sine minner fra en svunnen tid

og både Kandahar og rottefelle, 

tåbindinger, politur og hickory!

Snart er vår veggavis i ord og toner

nå brakt til siste ark for denne gang.
Men bakom tjæra lever tradisjoner

la sangen bli vårt lille kompliment. 

Og tenk om veggene de kunne synge!

Ja faktisk hører vi de stemmer i: 

“Om tjæra holder, står vi, og skal gynge

i takt og harmoni, til evig tid!”

Om veggene de kunne tale... Foto: Anna Ulrikke Andersen, 2013.

Hva er dine minner? Del kommentarer i feltet under og last opp bilder på vår facebook side. 

Følg med neste uke: Julekveld på Høiås

Redigert av Anna Ulrikke Andersen. Medvirkende: Ulf Rogstad. 

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.