At synssansen er verdifull for en o- løper fikk jeg i dag et levende bevis på. Jeg sto ute foran huset i Stigveien da jeg plutselig fikk se et lett grånende par som sto ved sine sykler litt lenger borte i veien. Det virket å være noe kjent med dem, så jeg fokuserte blikket så godt jeg var i stand til for om mulig å avsløre deres identitet. Var det ikke Helleruds….?
Jo, det var det. Tove og Pål Hellerud var tydeligvis på sykkeltur. De fikk samtidig øye på meg, og idet de dro kjensel på undertegnede, kunne jeg se at ansiktsuttrykkene endret seg fra en sterk grad av rådvillhet til en usigelig lettelse. Raskt beveget de seg de 50 meterne bort til mitt ståsted. Den påfølgende samtalen forløp omtrent slik (fritt etter forfatterens hukommelse) (H=Helleruds, E=undertegnede): H: «Hei Espen! Kan du si oss hvor vi er?» E: «Så vidt jeg vet står dere nå i Stigveien på Gimle» (her må det tillegges at jeg altså bor i Stigveien og således burde vite dette). H: «Vi har vært på åpen dag på Venåshytta og lot oss lure til å være med på sykkelorientering. Problemet er bare at brillene våre ligger igjen hjemme, så vi vet ikke helt hvor vi er. Kan du vise oss på kartet?» Jeg er på alder med Helleruds, så jeg jeg kunne raskt sette meg inn i problemstillingen. Til tross for at mine egne lesebriller lå trygt oppbevart på kjøkkenbordet inne i huset, gjorde jeg mitt beste for å tyde kartet de hadde festet på forbilledlig vis på sykkelstyret. Ved hjelp av sterkt sollys og intens mysing og øyegymnastikk, klarte jeg så vidt å tyde kartet og løypa som var inntegnet. H:» Det skulle være en post i nærheten her». E:»Ja, etter hva jeg kan se skal det ligge en post rett nede i Fjellknattveien, bare ca 100 meter herfra». Samtidig peker jeg i retning av der jeg mener posten ligger. H:»Det var da merkelig! Vi må jo nettopp ha passert det stedet, for vi kom fra Stenerød nettopp nå!». E:»Ja, da må dere ha passert posten på et par meters avstand uten å se den.» H:»Er det mulig?» E:»Ser unektelig slik ut. Dere må bare sykle tilbake ned til krysset Stigveien/ Fjellknattveien og så ta til venstre der. Posten skal ligge 50 meter fra krysset.» (Jeg peker samtidig for å unngå en hver mulighet for misforståelse). H:»Takk! Nå tror vi kanskje vi skal finne frem! Ha det bra!» Jeg ønsker det ivrige ekteparet god tur og lykke til med videre postjakt. Her må tillegges at jeg, forhåpentligvis uten å vise det altfor tydelig, hadde mine sterke tvil om hvordan dette ville ende.
Moralen fra denne sanne historien må være: Har du passert 50 år må du alltid ha lesebriller tilgjengelig, spesielt når du sykler eller løper orientering. I motsatt fall kan det gå deg riktig ille. Uten min resolutte inngripen, er jeg stygt redd for at Helleruds nå hadde vært på god vei til Ulan Bator eller et annet fjerntliggende sted!
Espen Glomsrød
(Eks) o-løper.
PS! For sikkerhets skyld tok jeg etter noen timer kontakt med Politiets enhet for savnede. De hadde ikke registrert noen savnede i det aktuelle området, så historien ser heldigvis ut til å ha fått en lykkelig slutt. DS
Thor Palmgren og Runa Lien Backstrøm veteranmestre i Moss!
