På søndag førstkommende løper vi den tradisjonelle Rivestien fra Skolleborg ved Aremarksjøen. Det er en flott tur over fjellet og stien er en gammel ferdselsåre fra Aremark til Halden. Rett etter Langemyr kan dere også legge merke til en gammel skyssstasjon. Jeg har sakset fra en nettside hvor jeg fant litt om det man kaller hulveier. Interessant lesning. sakset fra Arkeologi i nord :
Hulveier, vadesteder og ferjestrekninger Havnene går det altså i noen tilfeller an å føre tilbake til vikingtiden. Men hva om vi går i land igjen og på ny betrakter ride- og gangveiene, og så stiller spørsmålet om de kan være så gamle? Det finnes ikke noe sikkert og entydig svar. Men noen forsøksvise svar bør vi kunne komme frem til.
Mange av de veiene som vises på Geelkercks kart fra omkring 1650, er fremdeles synlige i landskapet, om enn bare som stumper og stykker av det som før kjøreveienes tid var sammenhengende veistrekninger. Stedvis, og særlig i hellende lende, finner vi dem igjen som dype, u-formede grøfter. Hulveier kaller vi slike veier som har fått sin form gjennom en kombinasjon av naturlig erosjon og lang tids slitasje av manne- og hestefot. Slike veier kjenner vi mange av fra Østfold. På steder hvor det har vært stor ferdsel, kan det være tette serier av slike hulveier. Det største hulveikomplekset vi har kjennskap til i fylket, er dessverre blitt ødelagt. Det førte ned til Visterflo under Eidet Kro i Tune. Den veien har blitt satt i sammenheng med trafikken over eidet for å unngå Sarpsfossen, og det er ingen urimelig tolkning. Men det er også mulig at de mange og kraftige hulveiene som fantes her, skyldtes trafikken til og fra en mulig tidlig havn i Visterflo. De to forklaringene behøver ikke å utelukke hverandre. Antatt gamle havner med store hulveisystemer er også påvist i Koppungen på svensk side av grensen ved Iddefjorden (Linge 1986:23ff.) og ved Kjellandsvik på Jeløy i Moss.
Enkelte partier av den gamle hovedveien gjennom Rabygdene i ytre Østfold er også bevart som hulveier, helst der veien har blitt lagt om i senere tid. Men de fleste hulveiene på Raet er spor etter ferdselsårer som ledet fra Raveien og til bebyggelser i kanten av Raet (Johansen 1976). Andre betydelige hulveikomplekser finnes spredt rundt i fylket. På Jeløy i Moss finnes en fin samling like ved der gården Krosser lå tidligere. Det dreier seg etter alt å dømme om et veisystem som har ledet nordover på øya, til viktige bebyggelser i området Ramberg-Fuglevik-Nes-Kjellandsvik (se senere om detektorfunnene). Bergstien fra Hallerød ved svenskegrensen til Vadet i Tistedal har flere steder karakter av hulvei. Det samme gjelder Rivestien fra Aremarksjøen til Halden, Olavskleva ved Berby i Enningdalen og Opstadbrekka i Tune (Hov 1993, Johansen 1976. På Randum i Eidsberg og Hunn i Borge finnes også gode eksempler.
