Kjetil og Håkon ved minnestøttaI tradisjonen tro var det minnestund og bekransning ved Hafsrød tidlig morgenen på den 17.mai. Det var strålende vær og fuglene kvitret. Kjetil Bjørlo holdt en flott minnetale for ca. 45 fremmøtende. 
Hyggelig stemningEtter bekransningen dro de fleste til felles frokost ved Busterudgaten eldresenter. Og etterpå var det barnetog og fin stemning i byen. Talen til Kjetil er gjengitt i sin helhet i artikkelen.
Tusen takk til Kjetil og til Ellen for organisering forøvrig.
Hafsrød 17.mai 2009
Vi er samlet her ved minnestøtten på Hafsrød for å hedre minnet om Arne Erlandsen og Erik Olsen.
De ga sine liv her på Hafsrød i kampen for et fritt Norge 27.september 1944. Arne Erlandsen ble 25 år. Erik Olsen ble 26 år.
Arne Erlandsen og Erik Olsen var 2 unggutter med en brennende kjærlighet til fedrelandet, og med en tro på at deres innsats i motstandskampen en gang igjen ville gjøre Norge til et fritt og uavhengig land.
Dessverre fikk de aldri oppleve resultatet av deres og andre i Milorg sin innsats, frigjøringsdagen 8.mai 1945.
Arne Erlandsen og Erik Olsen gikk med selvfølge inn i motstandskampen. De var begge friluftsmennesker og Arne Erlandsens som var medlem av Halden Skiklubb, hadde store kunnskaper om stier og veier i Halden-distriktet. Denne kunnskapen, i kombinasjon med mot og kjærlighet til fedrelandet, skulle komme godt med i det illegale arbeidet under krigen.
Som Sersjant Albert Johansen sa i sin tale ved avdukingen av minnesteinen 16.september 1945. " Guttene kjempet aldri for noen krigerære, det var dette med kjærligheten til, og troen på at Norge skulle bli fritt, som var understrømmen i hele deres innsats. De følte at intet ble gitt uten kamp, og i den kampen ville de være med. Guttenes innsats vil alltid stå som et lysende eksempel på renhet, kjærlighet og tro på en for Norge god fremtid."
Friheten og den gode fremtiden som Arne Erlandsen og Erik Olsen kjempet for og som vi opplever i Norge i dag kan ofte sees på som en selvfølge for oss yngre som ikke opplevde krigen.
Men vi må aldri glemme prisen de og mange andre betalte for at vi lever i et fritt og godt land.
Vi må heller aldri glemme at det er mange i verden i dag som ikke er så heldige som oss i Norge, men som tvert i mot kjemper en kamp for fred og frihet. Mange av disse kommer også til Norge på flukt fra undertrykkere og okkupanter.
"Vi må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv."
Avslutningsvis vil jeg lese noen vers fra Nordahl Grieg's dikt "Til ungdommen" som ble skrevet i 1936, da Arne Erlandsen var 17 år og Erik Olsen 18 år:
Kringsatt av fiender, gå inn i din tid!
Under en blodig storm- vi deg til strid
Kanskje spør du i angst - udekket, åpen
Hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd:
Troen på livet vårt, menneskets verd
For all vår fremtids skyld, søk det og dyrk det
Dø om du må - men øk det og styrk det!
Stilt går granatenes glidende bånd
Stans deres drift mot død, stans dem med ånd
Krig er forakt for liv. Fred er å skape.
Kast dine krefter inn: Døden skal tape!!
Med disse ord legger jeg på kransen og ber dere om et minutts stillhet.
Etterpå synger vi "Ja vi elsker"
Tale ved Kjetil Bjørlo, 17.mai ved minnestøtta på Hafsrød.
Siste nytt
Mest sett
