Jeg satt og ryddet litt i en gammel skuff og kom over noe som jeg ble litt blank i øya av. Nemlig de gamle distansekortene som vi fikk på skolen. Med bilde av de store stjernene på forsiden. Og det som var påfallende når jeg kikket nærmere på kortene, var at vi gikk ofte og mye på ski i ung alder. Av kortet ser jeg at jeg gikk i 2. klasse og var 8 år. Vi gikk også mange barneskirenn, både på skolen, Høiås, Venås, Festningen m.m. Alle med tidtakning og graderte resultater. Etter hvert var vi på kretsrenn, og som helt yngst i klassen ble bruttern, en klassekamerat og jeg nesten sist

Å arbeide med historie, kan sammenlignes med å navigere ulendt terreng med dårlig kart og defekt kompass. Man vet nemlig aldri helt hva man har å forvente, hvor man ender opp til slutt, og veien dit er ofte full av villspor. Arkivet hvor bilder, brev og dokumenter aldri helt er organisert slik akkurat du kunne ønske deg og ikke nødvendigvis svarer på de spørsmål akkurat du har satt deg, setter dette tydelig i praksis.

Gubbefesten var store saker, årets høydepunkt.