Med en splitt ny tur-o konvolutt innkjøpt, nydelig vær ute og kona reist på kunstutstilling var ikke valget vanskelig å bestemme seg for hva man skulle gjøre. Valget falt denne gang på sykkelpostene i Ertemarka. Sykkelen ble tatt ut, sjekket luft og gi seg i vei.

Med mål for årets første tur-o post som var hengt opp på skigarden på Ertehytta. GPS ble aktivert og etter noen kilometer var vi på posten. Her traff jeg et par hyggelig damer som hadde gått tur og tok sin formiddagsmat. Etter en hyggelig passiar dro jeg videre innover skogsveiene, denne gang til post 46 ved Bjørnetjern på vei mot Ormtjern. Det gikk greit å sykle og tror det var første tur med off-roaden siden 2008.  Hadde rent glemt hvor godt det var å sykle ute i marka. Til post 46 og 47 var det bare å skuffe på, og spesielt post 47 lå idyllisk ved et lite tjern. Her lå 2-3 ender og en liten koie. På vei tilbake mot neste post, møter jeg Ivar Nøland som er en av tur-o veteranene. Tydeligvis på vei mot samme mål som jeg nettopp har vært.

Post 48 lå vakkert til, dog noen meter feil i forhold til kartet. Men siden jeg kom nordfra på sykkel kom jeg rett på den. Nå bestemte jeg meg for å sykle litt på en mindre sti direkte over til post 45 og da sank farten betraktelig. En liten blåmerket sti førte meg over noen små bekkedrag og en liten høyde. Til slutt kom jeg til en gammel nedlagt plass som heter Haugen. Her var ei lita stue og en liten låve. Sikkert en gammel husmannsplass. Og bare 200m bortenfor lå post 45 i et veikryss. Så var det full fart igjen langs Haugtjern og Holvannet til neste post som var en raste/badeplass. Og jammen hadde ikke en familie med en liten gutt allerede prøvd badevannet. Det virket dog litt kaldt og den eldre garden hadde tydelig bare vasset litt, mens pjokken dro på seg et svært håndkle.

Til post 42 var det fortsatt god vei og nå havnet jeg på Brudemoen. Det var et sted jeg aldri før har vært og det er jo alltid litt spennende. Dagens siste post var nr 41 som var en jettegryte nærmere Ertemoen. Jettegryta var dyp og behørig sikret slik at man ikke skulle falle oppi.

Og da var det bare å legge turen hjemover igjen. En liten tur innom tur-o general Hans Kurt på veien for å fortelle hvor fin turen hadde vært, før vi havnet hjemme i Løvveien. Totalt 37 km viste GPS og med passe snitt på puls og fart. Flott opplegg og turen kan anbefales. Og mentalt klar for neste tur samt få registret postene på nettet. I år skal vi ta minst 45 poster og kvalifisere til gullmerket.

Ellers må vi bare uttrykke stor glede over et kvalitetsmessig veldig bra opplegg. Mange fine løyper, varierte terreng, mulighet for nettregistrering, sykkelorientering, by-orientering m.m. Spesielt sistnevte kan funke veldig fint for de som er litt usikre og vil prøve seg litt fram.

Bra jobba av tur-gruppa med Hans Kurt i spissen.

Mer info på www.tur-o-halden.no