Sabines berättelse och bilder från JVM i Bulgarien.
Tre haldenløpere dro til Junior VM i år: Anders og Markus løp på det norske landslaget og jeg på det tyske landslaget. Det skulle være første gang for meg å løpe i Bulgaria mens Anders og Markus har allerede vært der på treningssamling.
Da vi kom dit, skjønte vi at det ikke skulle bli så varmt som forventet. Likevel var det fint og kanskje også først og fremst fordi det var en bra temperatur å løpe i.
Løpene var veldig forskjellige i år.
Først var det sprint i Samokov. Det var ikke veldig teknisk, og bra flyt og høy fart var veldig viktig.
På neste dagen løp vi langdistanse. Store deler av løypa gikk nedover. Terrenget var noen steder med myrer og ofte grønt og ikke så raskt å løpe i.
Tredje dag var en dag uten konkurranse, og vi drog til en festning i nærheten av Samokov. Alle o-løpere kunne dra dit sammen i bussen fra hotellet.
Dagen etter var det mellomdistanse kvalifisering. Det fins tre heat, og 20 løpere av hvert enkelt heat kommer til finalen. Terrenget var veldig kuppert og teknisk vanskelig.
Neste dagen var det mellomdistansefinalen. Ofte løp bare de som skulle løpe A finalen, og de som skulle løpe B eller C finalen hvilet seg til stafetten. Med internet kunne vi også følge med på finalen på hotellet alle sammen.
På den siste dagen skulle vi en siste gang kjempe på stafetten. Det var hver gang en kjempefin avslutning, fordi alle heia masse på hverandre, og spenningen var veldig stor.
Vi er alle tre ikke helt fornøyd med resultatene på Junior VM, men vi kom tilbake med masse erfaring og motivasjon til neste sesong og til treningen.
Jeg ble kjent med hvordan det er å løpe hvis du ikke er helt frisk og litt skadet.
Men likevel er Junior VM fantastisk, fordi det er ikke bare løpene som gjelder. Etter løpene snakker alle sammen, og jeg traff løpere fra Norge, Sverige, Frankrike, Sveits, Østerrike, Portugal, Australia og Japan. Du blir kjent med mange mennesker og kan snakke om alt mulig. Alle er sammen på hotellet og spiser sammen eller sitter sammen i oppholdsrom.
Etter stafetten er det også hver gang en stor opplevelse å bytte drakter med andre løpere og snakke med de som du har blitt kjent med.
På siste kvelden er det bankett. Dessverre var det ingen offisiell bankett i år. Men noen løpere organiserte en fest, og nesten alle nasjoner kom dit.
De norske klærne var i hvert fall veldig kule og spesielle, må jeg si. Det var morsomt å se på.
Det var en bra avslutning av hele uka og vi hadde det veldig morsomt!
I tillegg var det ikke bare Anders, Markus og jeg som var i Bulgaria som HSK løperne.
Lacho, Illiana og Stian var der også. Lacho hjalp det tyske landslaget som trener. Tusen takk, det var veldig bra!
Også var det Ane som var i Bulgaria. Hun var med som trener for USA.
Det må være et spesielt bilde når en veldig sliten jente med tysk drakt sitter på bakken i mål og snakker norsk med en trener i USA drakt om hvordan det gikk i skogen.
Norske laget på festen
Sprint model event
Borivets
Siste nytt
Mest sett
