Blå - gult blod med norsk smak og haldensiske hjerter!"Ja vi elsker" og "Norge er et vakkert land" er i tillegg til "Høiås-sangen" de to norske sanger som jeg faktisk kan. Dette var noe jeg faktisk måtte lære foran årets debut i 17.mai-tog, sammen med 52 andre debuterende første klassinger fra Gimleskole. Men egentlig noe jeg burde kunne etter seks år i Norge og etter egenutnevnelse som haldenser. Jeg vil aldri flytte ifra Halden og det er ikke noe tvil, jeg har det som best når jeg er her, som menneske, som lærer, som student og absolutt som toppidrettsutøver. Det er merkelig, men det finnes fortsatt folk som er i tvil, men i dag synes jeg det ikke går an å si noen annet; Halden er det beste sted i verden om du skal bedrive orientering på internasjonal topp nivå. Årets verdensmesterskap starter til helgen i Tsjekkiske Olomouc. Med i det svenske laget som om noen dager reiser sør finnes det, heldigvis noen med haldensiskt blod. For å si det med andre ord som består guttedelen til 43 % av haldensere og for tredje året i rad, gjør en svensk-haldenser debut i VM uten å være med på det svenskelandslaget. Kyss meg altså, det kan ikke lengre finnes noe tvil og nå snakker jeg til største del fra egen erfaring, men når bevisene ute i vår felles verden viser det samme, klarer ikke jeg å holde det for meg selv lengre.
Orienteringsmiljøet i Halden er best landslag du kan høre til.
Når Erik Axelsson på onsdag drar av gårde med de øvrige svenskelandslagsgjengen, gjør han det etter fire år i Halden. Det er akkurat like mange år som Mattias Karlsson trengte i Halden innen han gjorde debut i 2007 og som jeg selv måtte bruke innen jeg fikk være med verdens eliten å leke i 2006. Emil Wingsted valgte veien via Trondheim, som selvfølgelig ikke vær helt feil, men reisen ble bare litt lengre, men den injeksjon han fikk i Halden måtte til for å få plass på det svenske VM-toget. Dette kan umulig være tilfeldigheter. Hvordan jeg ville tenkt som "ung och lovande", spesielt om jeg var svensk, sier seg selv.
Å legge mine fire første år som senior i Halden, er den største og beste investering jeg noen gang gjort i mitt liv. Jeg ville blitt veldig overasket om Emil, Mattias eller Erik ikke er enige i det. For å ikke snakke om Halden sitt bidrag til det norske VM-laget, Junior Verdens Mester Marius Bjugan og"Team Hausken". Marius som utrolig veletablert i byen og med enormt mange voksen poeng, samt A-M og Anders som slikket E6 under det siste månedene.
Tro meg, det finnes en felles fremgangsfaktor.
Ge meg et H.
Gi meg et A.
Gi meg et L.
Gi meg et D.
Gi meg et E.
Gi meg et N.
Jeg lurer fælt på hvordan dette grunnlag vill regisseres, hvem som tar hvilken rolle og dramaet vill utspilles under neste uke i Tsjekkia. Dette vill bli vanvittig morsomt!
Norge er et vakkert land, som jeg elsker. Halden Skiklubben er familien min og Høiås hytta hjemme mitt. Men etter at jeg i helgen debuterte som supporter på et internasjonalt mesterskap, tror jeg faktisk at fergen på blodet mitt aldri går å bytte ut. Under mine to dager i Göteborg i helgen spilte dem bare " Du gamla. Du fria". Sverige tok alle gullmedaljene og jepp, om det ville blitt spurt i stafetten, mellom Sverige og Norge, ville jeg vært svensk. Den største belønningen for min idrettskarier vil fortsatt være å få " Du gamla. Du fria." spilt for meg selv.
Men dere her stopper det.
Blodet mitt vill alltid ha smaken av Halden, jeg håper å snakke 100 % norsk til jul og det er i Halden jeg skal bruke opp største sommer. Og husk at den svenske nasjonalsangen tar slutt på 2 minutter, et bilde på Høiås henger der i hvert fall i hundre år!
Å være Haldenser som supporter på JVM er en otrolig morsom opplevelse. Å være Haldenser som løper på et VM er helt fantastisk. Å få være Haldenser som supporter på et VM føler jeg i dag hadde vært magisk, spesielt med tre svenske brødre som vill fått mitt haldensiske hjerte med en gul-blå ferge og norsk smak å skrike. Å dere tenke på stafetten, det kan jo bli et totalt haldensiskt lag. Sinnesykt, ikke sant? Men etter å ha ødelagt røsten i helgen, tørr jeg ikke dra til Tsjekkia...eller...nei dere, nå lyver jeg. Jeg tror nemlig at røsten min alltid vill komme tilbake, men det finnes sikkert noen som synes det kan være litt deilig med en liten Kajsa Nilsson pause. Men om det er på et sted, man bør bruke røsten sin så er det på et VM. Da skal det være liv, man skal merke seg, og dette kan vi i Halden. Så for dere som drar til Tsjekkia bare til å holde stilen. Det er helt riktig at vi ikke hadde hatt noe på VM å gjøre uten topp eliteløpene, men de hadde aldri vært på VM uten alle oss andre HSK`re. Så dere som har muligheten, dra til Tsjekkia og nyt. Det vill bli helt fantastisk! Om noen trenger en supporter kurs, så ring meg, jeg har litt erfaring som dere kanskje kan bruk for.
Min eneste grunn til å ikke dra er at jeg har en liten jobb å gjøre her hjemme i Halden. Om noen under mine år her i Halden og kanskje frem de siste to årene, lurt litt på hvem jeg egentlig er og hva jeg i grunn prøver å drive med her i Halden.
Det finnes bare en grunn til at jeg kom til Halden. (Tusen andre for at jeg ikke kommer til å flytte.) Jeg er toppidrettsutøvere, med en drøm om å bli best i verden i orientering. Denne drømmen styrer i grunn alt jeg driver med. Jeg har under mine år her i Halden fått helt fantastisk mange fine venner, men helt siden jeg kom hit hatt utrolig mange krangel med kroppen min. Man kan vel si at vi ikke vært så gode på å snakke sammen. Ett samarbeid hvor den ene parten ikke lytter til den andre og bare kjører på, leder etter hvert til kapitulasjon fra den andre siden. Min kropp har kapitulert altfor mange ganger. Skadelista mi er et kapitel i seg selv og den tar vi en annen gang. Men under de siste 2 månedene har jeg parkert den siste i raden av skader. Noe så alminnelig som en prolaps i ryggen. Siden begynnelsen på juni har jeg fått fart på kroppen og er for første gangen på over et år ser jeg meg som løpbar. Kroppen har det totalt smertefritt, så lenge jeg ikke sitter helt i ro. (Luksus problem for en med rompa full med maurer.) Så istedenfor å dra til Tsjekkia og skrike, vill man finne Kajsa Nilsson løpende i myren, rett nord for Høiås. Jobben er at på en veldig gunstig måte for hele kroppen, legge en stabil grunn for vinterens harde fysiske treningen, som er et MÅ, for på nytt gi meg selv en mulighet å kunne leke litt med de andre verdensstjernene. Jeg har fått to livvakter, Kjetil Bjørlo og Kenneth Buch, som skal hjelpe til i kommunikasjonen med kroppen og verden rundt meg. Så når mine svenske brødre, kjemper om medaljer i Tsjekkia, tenker jeg kjempe i de østfoldske, men drømmende om de myrene som finnes i Trondheim! Det finnes ikke noen snarveier til fremgang, tror meg, jeg har prøvet dem alle, men alltid løpt meg vill.
Så med skadelisten parkert på nytt, gleder jeg meg til tidenes sommer, i Halden, under broene ute på havet, som o-løpere i Høiåsmarka og som livsnyter på trappa, hjemme på frydenlund, med et glas med vin handen.
Men brothers, under de neste ukene, vil mine tanker være hos dere og alle andre haldensere i Olomouc. Stay cool and keep on smiling!
Blå - gult blod med norsk smak og haldensiske hjerter!
Fantastisk oppskrift på VM- medaljer!
Siste nytt
Mest sett
