Anne Margrethe, HSK og veien videre

For Halden Skiklubb vil det være en overordnet målsetting å tilby de beste utviklingsmulighetene, slik at flere kan ta de steg som nettopp Anne Margrethe har tatt denne sesongen. Og det er å legge forhold til rette på best mulig måte og på flest mulige områder. Det har vist seg gjennom de år som Halden SK har hatt utøvere helt i tet, at suksessen bygger på lagarbeid, lagarbeid og atter lagarbeid. Ingen kan ta seg til toppen på enslig basis og det er helt avgjørende å ha støtteapparat rundt seg. Og for alle klubber er dette støtteapparatet som er vanskelig å bygge opp. Jeg vet mange klubber i Norge jobber hardt for dette og mange har lykkes på noen områder. Som f.eks ungdomsarbeid, mens utfordringen med å ta steget videre på elitesiden er vanskelig for mange. For HSK sin del har veien vært lang og kanskje gått litt i bølger opp igjennom årene. Men fra mitt eget personlige ståsted tror jeg at ved å satse målbevisst, både på lag og individuelt, får man de beste mulighetene til videre utvikling. Ved å satse på laget (les stafetter), bygger man opp organisasjonen med mange ressurser bak, klubben identifiseres og blir gitt en identitet som en toppidrettsklubb. Og i dagens o-verden må man ha løpere på laget som er i ypperste verdenselite for å kunne vinne de store stafettene. Kristiansand OK klarte dette i år for første gang med inntreden av Hubmann, Renard, Rollier og ansatt trener. Hadde de ikke hatt dem, ville TIO-seier vært langt unna. Samtidig er de avhengig av de 7 andre løperne på laget som skal prestere for å kunne føre laget inn til best mulig resultat. Hvorfor jeg tar opp Kristiansand i denne sammenheng, er at de også tatt ansvar for utvikling av ungdom og arrangement i tillegg. Slik som også Halden SK har gjort over en lengre periode. Og jeg spurte en av våre eliteløpere for et par uker siden, Hva er det beste i dine øyne med Halden SK? Jeg fikk til svar (etter en kort tenkepause) at det var helheten. Barn, ungdom, veteraner, elite, kart, arrangement, løyper og klubbkultur osv. Det er her jeg kommer tilbake til Anne Margrethe Hausken som er verdens beste dameløper denne sesongen. Vi i Halden SK hadde ikke klart å legge forhold til rette for Anne Margrethe og våre eliteløpere uten denne helheten. Vi trenger medlemmer som Jørn Nordbrøden og Morten Kildebo til å fyre bål på natt-treningene bare for å eksemplifisere noen av våre svært mange medlemmer som jobber mye dugnad. Så dette er en hyllest til DEG som Halden SK medlem, DU er en del av helheten og grunnlaget for bl.a. sportslig suksess for vår klubb og for våre løpere. Derfor er det av avgjørende betydning for videre suksess i fremtiden at klubben satser flerdelt.

Tilrettelegging for alle grupper i klubben er topp prioritert for gjensidig utvikling for alle våre medlemmer. Og da kommer jeg inn på en kjernesak, nemlig den internasjonale terminlisten. Det er viktig med internasjonale løp ofte, men dersom det går på bekostning av klubb- og lagstafetter kan vi havne i en feil sirkel. I vår klubb denne sesongen har vi eksempler på at de store mesterskapene har kommet for tett og det har vært umulig å forberede seg optimalt samtidig med full satsning på de største stafettene. Årets Jukola var meget inneklemt mellom EM og VM og medførte bl.a. at Emil Wingstedt meldte forfall til denne stafetten. Og det kan nok være flere løpere som heller ikke hadde toppformen inne til denne helgen. Noe som selvsagt ikke er ønskelig, for verken klubben eller laget som helhet. Stafettene er også gull verdt som øvelse og trening for de store oppgavene man får i et VM/EM og utvikler en bedre o-løper. Så de som sitter på ansvaret for å legge datoer på de store mesterskapene bør ta med i betraktningen at det er rom og tid for å spisse formen til flere enn et par mesterskap. For vår klubb er satsning på TIO og Jukula, i tillegg til de store mesterskapene meget sentralt. Ser vi på Jukola hvor det var 1450 lag på startstreken i herreklassen, er det klart at slike arrangement må og bør ha beste mulige forutsetninger for videre utvikling. Det er i dette og tilsvarende arrangementer man har grunnfjellet i orienteringen. Ikke bare for elitesatsning, men også for mosjonister, ungdommer, klubber og deres sponsorer.

Under begrepet tilrettelegging kommer vi selvsagt ikke utenom det å ha en ansatt trener og Kenneth Buch bidrar stort i dette helhetsproduktet vi tilbyr våre løpere. Uten kompetanse kommer vi til kort og for å være i front, er den kompetansen Kenneth besitter svært viktig for klubben. På sikt bør vi jobbe mot det å ha profesjonelle trenere og tilretteleggere for alle grupper i klubben slik at vi sikrer utvikling på best mulig måte fra A til Å.
I tillegg vil det å bygge anlegg være av avgjørende betydning. Med anlegg menes selvsagt kart samt det å skape "boltringsrom" for naturlig lek og fysisk utvikling. For O-sporten vil det ikke være lett å rekruttere nye ungdommer i årene som kommer uten at vi er helt i spiss på treningstilbud og "naturlig lek" arenaer. Og da holder det ikke med myrfotball eller et tre å klatre i.

Til slutt vil jeg komme tilbake til Anne Margrethe og hennes resultater denne sesongen. Det er faktisk flere sesonger siden en sentral o-personlighet hevdet at Anne Margrethe kom til å bli Norges neste frontfigur innom o-sporten. Han fikk rett, og selv om det tok litt lengre tid enn han regnet med, så er det desto mer gledelig når det første skjer. Og det viser at o-sporten er en idrett som kan trenge lang modningstid og det er muligheter for å lykkes i "voksen" alder. Og at de som ikke lykkes bare må gnu på videre og legge stein på stein.
Og en stor gratulasjon til Anne Margrethe for de fremganger og resultater som er oppnådd hittil i sesongen. Vi bøyer oss i støvet.....