Tiomila spesial del 3/4

Våren

Været i slutten av april og begynnelsen av mai har en tendens til å være ustabilt, og det er nettopp i denne perioden at Tiomila blir arrangert hvert år. Her gjelder det for både løpere og supportere å være forberedt på det meste, for man vet sjelden om det blir snø, regn eller 30 grader og sol. 

Et år var det fryktelig kaldt. Hele dagen gikk folk rundt på samlingsplass i tykke jakker, luer og votter. Mens ungdommene og damene løp, stod herrene på samlingsplass, hutret og spiste varm suppe og så med angst fram mot natten som lå foran dem. Så kom frosten. Minusgrader kan være kaldt nok om man bor i et hus og ligger godt under dyna, men slik er det ikke på Tiomila. Skal man sove ute i telt, under åpen himmel eller forsøke å holde seg våken hele natten, kjennes disse minusgradene godt på kroppen utover natta. 

Terje Jensen skulle ha en av de senere etappene og la seg tidlig inn i teltet for å få litt søvn før etappen sin. Han skjønte det kom til å bli kaldt og pakket seg dermed godt inn i flere lag før han sovnet. 

Herrene løper sine etapper i kulda, og snart våkner Terje av vekkeklokka. Det var midt på natten, isende kaldt, og nesa hans kjentes nummen, men opp måtte han for å ha tid til å få i seg litt mat og gjøre seg klar til veksling. Han åler seg ut av soveposen, men idet han reiser seg opp, rykker det til så kraftig at han er redd hele hårmanken forsvinner. Uavhengig av flere lag med klær, hadde da håret hans frosset fast i teltduken!

Klassisk overnatting på tiomila. Foto: Halden Arbeiderblad.

 ”LÅNGA NATTEN”er grymm!

Det er 10 etapper i TIO-mila, men kun én LÅNGA NATTEN. Jeg har løpt etappen flere ganger. Første gang på 1. laget som 17-åring i 1974, senest på 4. laget for to år siden.

Når man skal ut på en slik lettsindig tur, er motivasjon og mental forberedelse viktig-veldig viktig. Fra tidligere visste jeg at det ville bli langt, kaldt og tøft. Slike negative tanker må fortrenges! Fram må gode minner fra tidligere løp. Nostalgiske, nærmest romantiske minner fra en svunnen tid. Tankene gikk tilbake til 1974. Vår mest erfarne nattløper, Willy Jensen, var blitt syk. Jeg var i god form etter en lang skisesong, og ble spurt. ”Ja”, sa jeg. Jeg visste ikke hva jeg svarte på, men ungdommelig stå-på-vilje er gull verdt. 

Vi hadde startnummer 45, rekordplasseringen fra året før. Da jeg ble sluppet ut, var vi med helt framme. Selv om vi var blant de 10-15 fremste lagene, var det ingen som ønsket å ta initiativ. Her var det alle for en og en for alle. 

Etter et par korte strekk var det et langstrekk. 2 km vei, 500m myr og så opp på en ås. Jeg var inne i en god periode og ledet klynga inn i posten på kortstrekket. På veien ble det strekk i klynga, da Jan Erik og jeg dro opp farta. Da vi kom til myra, var vi i teten! Og ut i bløtmyra bar det. Jan Erik først, med meg halsende etter. Midt ute på myra snublet jeg i en tue og buklandet i en islagt pytt. Men nesten før jeg landet, før jeg kjente cm-tykk nattefrostis knuse mot brystkassa og før jeg kjente kjente det ubehagelige kuldesjokket av å dukke under i isvann, ja nesten i det samme jeg snublet, kjente jeg sterke armer, to i hver skulder, løfte meg opp og plassere meg på tørr grunn. 

Det var da jeg hørte en av svenskene i klynga: ”Lyft opp grabben, han kan orientera” 

Gerd Bjørseth på tiomila. Foto: Halden Arbeiderblad.

En for ‘lång natt’? 

For mange år siden hadde Jon Steinar Mjølnerød Långa Natten i Tiomila. Morten Dalby, som skulle løpe etappen etter, lå fredelig og sov da Jon Steinar overrasket med å komme til veksling lenge før noen hadde forventet. Det hele ble en heller hektisk veksling, med mye folk i området, HSK-løpere med vilkårlige løpsdrakter, og et ikke-avtalt vekslingssted. Det tok sin tid, men Morten kom seg etter hvert ut på sin etappe han også. 

Dine minner er viktige for oss. Del dine historier fra tiomila i feltet under eller på vår facebook side! 

Følg med i morgen: Tiomila spesial del 4. 

Redigert av Anna Ulrikke Andersen. Medvirkende: Jens Erik Mjølnerød, Arnt Edvin Andersen,