Jukola og Venela

Jukola

På Jukola hadde to haldensere, Åge og John, kommet i mål og dro i badstua. Der satt allerede de finske junior herrene, og som finner flest er de ganske tøffe på at badstua skal være varm. En av de finske guttene gikk ut, og kom inn igjen med en hel bøtte med vann. 

Denne ble helt på ovnen, og temperaturen steg kraftig i badstua. Det begynte å bli så varmt at de norske gubbene ikke klarte mer, men John gikk ut for å hente en bøtte til. Denne ble også helt på ovnen, og dermed steg en dampsky til værs, og alle finnene rømte ut til frisk luft. 

Senere fikk John spørsmål om det var han som hadde helt på vannet, og dermed ødelagt badstueovnen. Den hadde nemlig sprukket. 

Jukola på finsk TV, 1997.  

Forvirring i Finland

Det var i Finland. Jeg overvar Jukolakavlen enda en gang. Verdens største orienteringsstafett. ”Mina rakasta Suomi”. Damene hadde løpt og det var noen timer til herrene skulle starte. Hva passet vel bedre enn at jeg ble invitert av et par av våre damer til vår finske sponsor Metso (tidl.Valmet) som av alle ting betyr tiur.  Metso hadde sitt tilhold ved et lite tjern og inne i en stor lavvo var det mye deilig mat og drikke. Blant hyggelige folk kom jeg i prat med en litt eldre herre –barhodet. Han snakket og snakket og etter hvert spurte jeg hva var navnet –Gurandsrud. Han var redaktør i tidsskriftet ”Skogindustri” som jeg kjente godt.  Tiden gikk, og det nærmet seg tid til å forlate det gode selskap. Da oppdaget jeg en litt eldre herre jeg ikke hadde sett før, trodde jeg. Gubben var godt påkledd med lua langt ned i panna. Pratsom var han også, så jeg ble så interessert at jeg spurte hva var navnet –Gurandsrud. Oi! Det var ikke bra.

Jukola 1993

Den finske orienteringsstafetten Jukola har sine aner tilbake til 1949. Navnet Jukola og de syv etappene har sin bakgrunn i det finske nasjonalepos Syv brødre skrevet av Aleksis Kivi.  Venla stafetten som er navnet på damestafetten som har fire etapper kom til i 1978. Siden 1985 har det også vært avholdt Jukola-stafett for ungdom. Stafetten arrangeres årlig fra ulike steder i Finland og er med sine 12-14000 løpere verdens største orienteringsstafett.

I 1993 hadde Halden SK damelag allerede skapt Halden SK historie da de på dette tidspunkt hadde vunnet stafetten tre ganger. (86-88-90)

Til tross for at herrelaget ikke tidligere hadde lyktes fullt ut gjeldene de «to store» (Tiomila / Jukola) var laget som reiste bortover i juni 1993 full av optimisme. Laget var styrket da bergenseren Jon Tvedt hadde meldt overgang til Halden SK. Han var virkelig en toppløper på det tidspunkt, noe han beviste ved å bli nordisk mester dette året, med Petter på sølvplass.

Jukola 1993 ble arrangert ved Paimio, øst for Åbo. Førstelaget til våre damer lyktes vel ikke helt, men løp inn til en fin 11. plass.

Ut over ettermiddagen var det klart at Jon Tvedt ikke var helt i form. Han var varm og hadde sår hals. Dette var på den tid hvor det hadde vært flere tragiske dødsfall blant o-løpere, uten at man hadde fullstendig kunnskap om årsaken.

Hele laget ønsket selvfølgelig at Jon skulle løpe, men som lagleder ble jeg mer og mer skeptisk. Til slutt avtalte jeg med Jon at vi sammen skulle gå til legen som hadde tilhold ved samlingsplass og at han skulle avgjøre det hele. Legen som var en alvorlig finsk herremann gjorde sin granskning og uttalte krystallklart. Du løper ikke! Ut over natten viste det seg å være riktig. Jon ble virkelig syk.

Jon Steinar Mjølnerød var første reserve. Etappefordelingen innad i laget ble justert og Jon Steinar ble satt opp på 2. etappe.

Det var folksomt med 40000 mennesker på samlingsplass da startskuddet smalt kl.2300 og startfeltet med over 1000 lag løp til skogs inn i den finske sommernatten.

Lars Johansen som var en rutinert mann på 1. etappe for HSK leverte storartet og vekslet i tetgruppen. Så var det Jon Steinar sin tur. Superreserven leverte og vekslet som nr. 5, kun 5 sekunder etter tetlaget. På den tredje etappen løp Torgeir Snilsberg en grei etappe. Mossegutten var ca. 2 minutter bak tet ved veksling. Helmer Westlund halverte på sin etappe avstanden til teten og vekslet som tredje lag. Per Olaussen trakterte sin oppgave på 5. etappe på en brilliant måte og var meldt i tet få kilometer før veksling. På det tidspunkt hadde jeg sjekket at Øisten Holo, som skulle løpe 6. etappe var klar i vekslingsfeltet. Kort tid etter, mens Per ensom i tet nærmet seg inn til veksling var plutselig Øistein søkk vekk. Ragnhild Bente Andersen som hadde fungert som sjåfør under natten for å hente inn løpere fra vårt hvileområde, løp ut for å finne ham, Vi hadde våre mistanker og snart rapporterte Ragnhild Bente at ting var som vanlig. Øistein sto og kastet opp litt utenfor vekslingsområdet. Da Per var på innløp, kom Øistein som en rakett ut av skogen, og de kom samtidig til veksling. Tom i magen leverte Øistein et godt løp og kom inn i tet, tett fulgt av Turun Suunnistajat. Nå var det opp til Petter Thoresen å levere varene på siste etappe, i sterk konkurranse fra hjemmefavoritten Janne Salmi. Petter leverte. Han var supertent før start og jeg tror ingen i verden hadde løpt fra Petter den dagen. Det maktet heller ikke Janne Salmi. Petter stormet jublende i mål som vinner. Til tross for dramatikk hadde Halden SK herrelag med stor stolthet tatt sin første internasjonale stafettseier. Starten for noe stort var lagt.  

(Skrevet av Vidar Backstrøm)

Vi vil gjerne høre din historie og se dine bilder fra Jukola. Del dine kommentarer i feltet under og bilder på vår facebook side. 

Følg med neste uke: Ut på tur - aldri sur!

Redigert av Anna Ulrikke Andersen. Medvirkende: Martine Andersen, Einar Haugen, John Back, Vidar Backstrøm og Åge Wikstøl.