Ut på tur - aldri sur!
Det er flere gode historier i omløp på Høiås selv om ikke alle har utspilt seg nettopp i marka, badstua eller over en varm vaffel i en av peisestuene. På o-løp langt fra allfarvei hender det o-løperne søker til teltet som overnatting mellom øktene. I disse tilfellene er myggen o-løperens verste fiende, og det kan bli en lang natt om man blir holdt våken av disse små, blodsugende krekene.
En gang så det ut til å bli nettopp en slik lang natt da det var noe forferdelig med mygg rundt teltdukene. Den som visste råd, var Bredo Molthe, og det manglet ikke på oppfinnsomhet da han helte en hel kanne bensin over teltduken. Kreativiteten lønte seg, og det var ikke en mygg i nærheten resten av kvelden. Derimot var det kanskje et litt for effektivt myggmiddel, som også skulle vise seg å holde folk unna. De fleste rundt teltene ble svimle av den skarpe bensinlukta, og brannsikkerheten var nok heller ikke den beste. Det hele endte med at overnattingen ble flyttet inn i bilen.
Når bilen ikke blir brukt til nød-overnatting, gjør den seg godt som framkomstmiddel til diverse o-løp langt fra nærmeste busstopp. Men det er mye det er viktig å forsikre seg om før man legger av sted utover ved Store Erte med bilen fullastet med løpere. På vei til o-løp i Aremark hadde Bredo Molthe sjekket hjulene til bilen, men uheldigvis glemt å sjekke det høyre bakhjulet. I full fart oppover hadde bilen begynt å slenge, før plutselig bakenden løftet seg, og av fløy høyre bakhjul!
(Hørt på Høiås)
Transport
Transportteknikken har som kjent gjennomgått en rivende utvikling de siste årtier. Å kjøre til et o-løp i dag og i 1950 er ikke det samme. Pådet tidspunktet var vi 20-30 aktive som reiste rundt påo-løp. Framkomstmidlet var som regel lastebil. På lengre turer hadde vi presenning over bilen eller satt i en provisorisk hytte på lemmen. Eksosen hadde en slem uvane til å trekke opp under presenningen - og resulterte som regel i en del grønne ansikter og ofringer ut på den gruslagte, humpete veibane. Særlig var Ørje –turene berømte for sine påkjenninger på magebalansen.
Jeg var 17 år i 1950, og min far en lykkelig eier av en 3 –tonns lastebil årgang 1936 merke Chevrolet med seks sylindere under panseret. 14 års jevn slitasje og 5 krigsår uten vedlikehold hadde satt sine tydelige spor. Dekker og slanger var på den tiden vanskelig åoppdrive, og Cheveroleten hadde gått med gassgenerator under krigen. Han hadde både åndenød og prostatabesvær.
Vi skulle til Båstad en søndag. Dit er det 7 mil. Et eller annet hadde kommet i veien for ham som vanligvis kjørte oss. Vi sto uten transportmuligheter. Det var kun tre eiere av privatbiler i klubben : Bredo, Edgar og Wøien. Gode råd var dyre.
- Jeg spør far min, sa jeg til Frits, - Vi får kanskje låne Cheveroleten.
Far min har sjelden sagt nei. Heller ikke denne gangen.
- Men hvem skal kjøre? spurte Frits, - Ingen av guttene som skal med, har kjørekort.
Førerkort er en ting. Det å kjøre er noe annet. Vi opplevde aldri noen kontroll på søndager den gangen.
- Jeg hadde midlertidig kjørekort under militæropphold i Sverige i 1944, sa Frits. –Jeg har glemt å kjøre, men kan sitte ved siden av som formildende omstendighet. Du har jo kjørt lastevogn før, og kan vel få oss frem til Båstad?
20 mann på lemmen, Frits som formildende omstendighet, og en 17 åring ved rattet. Cheverolet super six med tvillinghjul som bulet her og der med slitte dekker og slanger. Delvis tett radiator og ståltråd hvor det skulle være slangeklemmer –på vei til o-løp i Båstad.
Første punktering hadde vi ved Hole –brua. Det ene bakdekket smalt friskt.
- Det gjør ikke så mye, sa Frits, - Vi har mange hjul igjen.
I Rakkestad dumpet det lystig fra radiatorlokket. Stort væsketap fra sprukne slanger. Fram med tjæreband og påfylling fra bekk syd for Trømborg kirke.
Opp mot Momarken gikk det tungt og varmt. Mer væsketap og ny teiping
- Vi klarer det nok, sa Frits. Guttene bak, under presseningen var stort sett vårgrønne av farge.
Det smalt igjen. Rattet vred friskt mot venstre. Der gikk forhjulet. -
- Det er ikke så farlig, sa Frits, - Vi tar det ene tvillinghjulet bak og setter foran.
Reservehjul var luksus på den tida. Vi rakk start i Båstad med enkle hjulganger bak og dampen oppe som en gammel steamer. Guttene fra 1950 som lett glemmer og som ofte holder pekefingeren oppe for ungdommen som syntes for dristige og ikke følger reglementet.
(Halvbein V. (Halvstein Varting) Gampe og Gå, februar 1980).
Har du en morsom transport-opplevelse? Del med oss i feltet under og på vår facebook side.
Følg med neste uke: “En kort informasjon om Halden Skiklubb”
Redigert av Anna Ulrikke Andersen. Medvirkende: Halvstein Varting, Martine Andersen
Info om jubileumskalenderen
-
Halden skiklubbs jubileumskalender
Her kommer ukentlige publiseringer om Halden skiklubbs historie, 1891 - 2016. Vi teller ned til 125års jubileum gjennom hele 2015! Følg med alt på julaften: En reise i skiklubbens historie Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler...
-
En reise i Halden skiklubbs historie
Hva tenker du på når du leser Halden skiklubb? Tenker du på Høiås? Marka? Lysløypa? Eller får du kanskje assosiasjoner til toppidrett, verdensmestere og stafettseire? Gode venner, sosialt fellesskap og dugnad? Har du selv vært aktiv i klubben?...
Siste nytt
Mest sett