Torsdagstreningen på Høiås en vinterdag i januar kan være sur, våt, kald og mørk med det været vi har nå. Men er det noen som tenker på det? O-teknisk økt på kurvekart for de beste, en tur rundt Stångås for ungdommer, bakkedrag med stavsprett for skientusiastene eller leik og moro for de yngste.
Stemningen foran trening, under trening og ikke minst etter treninga er meget god. Og med våre sist ankomne løpere, Anne Margrethe Hausken og Anders Nordberg med på treninga var det en fornøyelig atmosfære på Høiåshytta i kveld. Vi tror at dette kan være en vinn-vinn situasjon for både løpere og klubb, og gleder oss fryktelig til sesongen. Som alltid. Og her kommer man inn på den egentlige kjernen til at man selv henger med og synes at dette er morsomt. Det er som Bjørnar Valstad uttalte i et intervju i Veivalg, da han fikk spørsmål om hva er de beste minnene fra o-karrieren: "Det var veien til målet og det gode miljøet". Og man selv føler rett og slett at hver torsdag er en fribillett til en hyggelig fest, et sosialt fellesskap og med mennesker som man lager felles planer med. Å trene mot enten det er Tiomila, Vasaloppet, KM-stafett SKI eller for å holde bilringen i sjakk, det gir en følelse av å kunne ri på en medgangsbølge. Å kjenne at endorfinene formelig strømmer rundt i kroppen. Og slik er nedturene nesten like store ved skader og at ting ikke går på skinner. Men hvem er det som husker disse nedoverbakkene, når man etter hvert kommer litt ovenpå igjen. Og det er ikke mer enn en torsdagstrening som skal til for å komme i mental balanse. Å se småungene pludre rundt, noen kikker på TV ute i klubbstua, andre diskuterer nye arbeidsoppgaver og prosjekter og at Anne Margrethe og Anders kjøper seg en vaffel. På vei mot målet der framme, et eller annet. Den utrolige følelsen av å jobbe mot et mål man har satt seg. Noe man har sliter for og tar nye veier for å nå. Å kjøre til Halden, være med i gjenget, pushe hverandre. Og snart er det årsfest...
PS... Jeg tok et bilde av Anne Margrethe og Anders i hyggelige omgivelser på hytta, men kvalitene på bildet ble heller diffust da mobilkameraet gav for lite lys . Eller om det var kompetansen til fotografen som det skortet på er kanskje mer sansynlig
